Kappe diem

Ha, ha, tror du ikke jeg hadde flere artige titler på lager? Vel, cape that.

Forrige uke skjedde det nemlig mye på kappefronten. Nei, det kom ikke en ny Batman eller Batwoman-film, ei heller var Superman eller Wonderwoman ute og luftet undertøyet. Jo, da, Spidermanfilmen kom endelig, men han trenger ingen kappe, for han nøster i sin egen kropp og spinner alle dage.

Det er det å være et ekte menneske, IRL, uten superkrefter, men likevel velge å ikle seg en kappe, som er det store. Det krever både sin mann og sin kvinne og sin (putt inn ønsket kjønnskategorier her) … å bære en kappe mens man står på bar bakke og ikke skal opp i høyere luftlag.

Hvem tør vel det? De kule tør. De som flyr i sjelen sin, kanskje? En av dem er Lena. Forrige uke så vi Lena Dunham på cover av «The Hollywood Reporter» iført fargerik og feiende flott kappe, med tittelen Lena Renewed. Sånn er saken med kapper. De hører forgangne tider til, fordums klesdrakt, men likevel, med en kappe over skuldrene er du FRAMTIDEN. Du er fornyet. Du er back.

Lena Dunham er i disse dager aktuell med filmen «Sharp Stick» der norske Kristine Frøseth spiller hovedrollen. Den har fått litt hard kritiker-medfart allerede, men Dunham har også en annen film opp i, ikke ermet, for kapper har ikke ermer, men i skjortelommen, kanskje, også.

Fotograf Lia Clay Miller tok coverbildet av Lena Dunham iført kappe på The Hollywood Reporter som kom ut den 19. januar 2022.

En annen ting som nylig skjedde, og som var langt tristere, men også kappe-relatert, var at den legendariske redaktøren og it-mannen André Leon Talley fra Amerikanske Vogue, døde den 18. januar, i en alder av 73 år. De som er motemeskere som meg, kjenner selvfølgelig til både mannen, og ikke minst hans fantastiske garderobe. Denne mannen var kappemannen numero uno.

For de som er helt blanke kommer en mini-bio her på rappen.

Her sees André Leon Talley I begravelsen til L´Wren Scott den 2. mai 2014 I New York. Bildet er tatt av John Lamparski for Getty Images.

André Leon Talley ble født den 16. oktober i 1948, og vokste opp hos farmoren som jobbet som vaskehjelp på Duke University i North Carolina. Gjennom bestemoren, som var en meget glamorøs dame, lærte gutten seg tidlig en del stiltriks, og da han oppdaget Vogue på det lokale biblioteket i ni-tiårsalderen fikk han virkelig øynene opp for fashion. Den skoleflinke unggutten vant et stipend for å studere ved Browns University der han tok en mastergrad i fransk litteratur i 1972. Temaet for mastergraden var i hvilken grad Charles Baudelaire og Flaubert og andre franske samtidige ble påvirket av svarte kvinner. For det ble de selvfølgelig, en hel masse, bien sûr.

Manet malte bildet Baudelaire´s Mistress (Jeanne DuVal) Reclinging. Den vakre, sterke fransk-kreolske skuespilleren og gledespiken var musen bak diktsamlingen «Les fleurs de mal».

Talleys første motejobb var som gratis intern for Diana Vreeland på The Metropolitan Museum of Art i 1974, og siden hun ble så imponert over jobben han gjorde, sendte hun ham videre til Andy Warhols Factory og Interview Magazine. Et intervju Talley gjorde med Karl Lagerfeld for magasinet ble starten på et langt vennskap. Snart fikk han jobb i Paris som sjef for Womens Wear Daily.

NEW YORK, NY – MAY 02: Andre Leon Talley attends the «Alexander McQueen: Savage Beauty» Costume Institute Gala at The Metropolitan Museum of Art on May 2, 2011 in New York City. (Photo by Larry Busacca/Getty Images)

André Leon Talley reiste etterhvert tilbake til New York, der han fikk seg jobb i amerikanske Vogue, og ble en nær alliert med Anna Wintour. Da hun klatret i gradene gjorde han det også. Alltid ytterst velkledd og med en treffende replikk på lur. Han altså. Noen kjenner han kanskje som dommer fra Americas Next Top Model? Kom igjen, ingen grunn til å skamme seg over tv-vaner, vi har alle være moteshow på skogen!

I 2020 lanserte Talley sine memoirer, kalt «The Chiffon Trenches», som ble en stor bestselger i USA. Selv har Talley kalt klærne sine for «armor», altså rustning, og begynte først å bruke kaftaner og kapper som del av sin beskyttelse, om du vil, da han slet med å finne dresser som satt godt på den høye kroppen sin. Tom Ford og Diana von Furstenberg var de to favorittdesignerne hans som pleide å lage kappene han brukte på Met-gallaene spesielt.

Bokomslag André Leon Talley, The Chiffon Trenches, a memoir.

I wish fashion was an easier zone to navigate through. It’s arctic: You have to get through so many icebergs. It’s very cruel, yet it can also be very exciting.»

André Leon Talley, i et intervju med Vanessa Friedman i New York Times den 24.mai 2018.

Talley var en legende, en mann for sin frakk. Jeg gleder meg til å lese selvbiografien hans!

Men det er selvsagt en kvinne til som vi ikke må glemme, en kvinne vi har hyllet flere ganger her i Mynte Krusedull-osfæren, og det er selvsagt Sara Danius. SARA DANIUS.

Også hun dessverre ikke lenger i blant oss. Hun døde av brystkreft i oktober 2019. Nå er det selvsagt KNYTEBLUSEN som først dukker opp ved siden av hennes navn i søkefeltet. Men på en god nummer to er det altså Sara Danius og kappen hennes som troner. For da Svenska Akademian skulle ha sin gallamiddag det året det var så tungt og ingen litteraturpris skulle deles ut, så troppet føra detta stendiga sekreterare Sara Danius opp i en kappe som slo luften ut av alle som så på.

«En fargebombe som slår knockout på alle svart-hvite pingviner i salen, mennene i smoking» sa motekritier Dennis Dahlquist til SVT. 

En pingvin (Petter Agre) sammen med vår alley kjære Sara Danius ikledd kappe og POW på Nobelbanketten den 10. desember 2018 I Stockholms rådhus. foto fra Getty av Pascal Le Segretain/WireImage.
Kvinne og klær – Sara Danius vippet alle av pinnen med sin fiffige bruk av sløyfer, farger og former i et ultrakonservative miljø.

I en relativt ny bok, Danius och modet, av Marie Ledendal och Philip Warkander Danius, analyseres Danius bruk av klær. Klær som symbol som er så sterke at man ikke en gang trenger åpne nebbet for å nå gjennom med sitt budskap.

I anledning Sara Danius er jeg her ikledd en knytebluse.

For hvis helt vanlige mennesker ikler seg ganske uvanlige kapper så får de superkrefter på en eller annen måte likevel. Selv om de står helt stille på bakken. Pow. Slå den.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.