Litt bedre nytt år, men først og fremst ganske likt år



Ingenting bringer mennesker mer i samforståelse enn invasjon eller pandemi, eller hur? Jeg husker tilbake til gode gamle dager, pre-pandemi, så kunne jeg sveipe innom nyttårstalene til både konge og statsminister uten å føle at det de sa hadde noe med meg å gjøre. Altså, talene var definitivt rettet mot meg og andre sivile, men jeg følte en avstand der. Det var en følelse av at når talene er ferdige skal De, Konge/statsminister, tilbake til Deres privilegerte liv med masse festivitas og full fres, mens jeg/vi andre må tilbake til å rydde ut av oppvaskmaskinen, ta ut papirsøpla og stå i hverdagens kos og mas.

Nå er det andre boller. Når Kong Harald sier at evnen til innlevelse i andre menneskers liv er viktig for at vi mennesker kan leve godt sammen, så snakker han også om seg selv og andre privilegerte. Det virker i hvert fall sånn, for når han like etter kommer til punktet under her i manuset, så kvikner han til:

«Anledninger vi hadde gledet oss til må igjen skyves på. Det gjelder også for oss i Kongefamilien», sier kongen og titter opp fra manus.

Det skal heftige tider til, lenge, for at både introverte og kongelige begynner å føle på savnet av reising og representasjon og kanskje et lite handtrykk eller tre med fremmede folk, med alt som hører med av bakterier og døde hudceller. Det er på en rar måte litt koselig å tenke på alle tingene Kongefamilien har måttet skyve på, og se for seg at også de har spist for mye lakris og pottis den siste måneden, mens de rundet både Netflix og tekst-tv.
Det beste av alt med hele talen, bortsett fra den litt uventede Cherokee-anekdoten om to ulver, var at Kongen uttrykte forståelse for at selv om vi kanskje savner sosialisering, så er det ikke bare å gyve løs uten videre heller.
«Det er ikke bare å gå ut og omfavne verden og mennesker igjen. Som det meste annet trenger også dette litt øvelse.»
Herregud, denne mannen SER meg, tenkte jeg. For en evne til innlevelse!

For er det en ting jeg vet, så er det at uansett om det blir et nytt år, så er det samme gamle meg som skal inn i dette «nye». Jeg vil gjerne oppleve nye ting, og til og med gjerne også møte nye folk, men skepsisen min, og evnen til å gå inn i alle nye møter og prosjekter med lave forventinger og helst dertil lave skuldre, den kommer til å være lik som i fjor. Så i stedet for å lage meg nyttårsforsetter, eller lister av ting som jeg gjerne vil krysse av for i 2022, så har jeg laget meg en liste, til fortrøstning når natten er lang og kald, over alt som tross alt kommer til å være helt likt i det nye året. Pandemi eller ei.

10 bud til en ung kvinne som ikke vil komme seg opp eller ned eller noe sted egentlig her i verden:

1. Jeg kommer til å elske lakris like mye i 2022 som i fjor, og kommer derfor også fortsette å spise for mye av det.

«Høyt og regelmessig inntak av lakris er ikke bare dårlig nytt for tennene – det kan også gi høyt blodtrykk, forstyrrelser i kroppens kaliumbalanse, hjerterytmeforstyrrelser og i verste fall føre til død.» – står det på nhi.no.

Vi får vare vente å se om det blir lakris, korona eller noe helt annet som tar livet av meg i 2022. Spennende blir det uansett, for jeg lever farlig.


2. Jeg kommer til å fortsette å elske bøker. Derfor kommer jeg til å fortsette å prøve å skrive dem, og jeg kommer definitivt til å fortsette å lese dem. Noen veldig få blir ikke ferdiglest, i 2022 som i fjor. På samme måte blir noen veldig få bøker ikke ferdigskrevet. Det er litteraturens karma.

3. Jeg kommer til å fortsette å være takknemlig så lenge det er en viss mistro ute i befolkningen mot det å klemme hverandre. Jeg liker å klemme, men bare noen svært få utvalgte. Det er helt sikkert sånn at det finnes mange der ute som ikke har lyst til å klemme meg heller, men heller vil klemme noen andre. Det lever jeg godt med. En klem er bare noen klesplagg unna befruktning, spør du meg, så her skal vi fortsette å være forsiktige! Du som roper: «Nå klemmer vi dere!» eller «Her klemmer vi!» vik fra meg, eller ny nedstengning truer.


4. Jeg kommer til å fortsette å elske å være ute i naturen. Også her er det visse begrensninger som jeg har lagt på meg selv. Jeg vil for eksempel ikke dra ut i naturen uten store mengder forsyninger, av både mat, drikke, klær og annet materiell. Jeg har ikke gått på speideren i barneårene for så plutselig slumse meg bort og dø av sult i østre sving rundt Nøklevann heller.

5. Jeg kommer til å fortsette å elske hunder og katter og geiter og skjærer og kråker og småfugl og til og med grevling for den sakens skyld i 2022 som i fjor, og ikke kom til meg og si at jeg ikke må mate småfuglene for da kommer rottene og spiser det som detter på bakken. Skal det høres ut som noe negativt evt som en trussel? Prøv hardere. Gjør ikke meg noe om rottemor får et frø eller tre!

6. Jeg kommer til å fortsette å være skeptisk til reising spesifikt til utlandet. Dette er ikke noe jeg sier for å trøste meg selv. Altså jeg takker ikke nei til en clandestine tur med en medborger til feks København hvis anledningen ikke bare byr seg men fallbyr seg. Men å gnure og surne fordi andre vil brenne bensin hele veien til Thaibukten, det gjør jeg ikke, selv om det plager miljøet så plager det ikke meg personlig. Jeg kan godt like og hjerte fotografiene de deler i sosiale medier også, uten minste antydning til chaloux sting i siden. Livet leves best hjemme! Med eller uten pandemix.

7. Jeg kommer til å fortsette å elske sosiale medier, mobiltelefonen min og mac-en min med full og hel innlevelse og uten begrensinger. Livet mitt er for kort til å kjøre detox, det være seg digital, anal eller oral. Jeg er kanskje ingen skrulle, men jeg elsker å skrolle, som jeg sier når jeg vil hjelpe barna mine med den framtidige og nære løsrivingen som de skal foreta fra familiens trygge arne. På tide å få seg jobb og hybel! Før de vet ordet av det!

8. Mac-en min har en løs R. Den er min macs- sjarmerende talefeil, og jeg kommer antageligvis ikke til å gjøre noe med den i år heller. Litt moro må den gamle skramlemaskinen få ha med sin gamle eier, eller hur?


9. Jeg kommer til å elske søvn like mye i år som i alle år. Søvn er faktisk helt gratis, og ikke kan du dø av det heller, i motsetning til de andre tingene jeg liker. Vent litt så skal jeg bare google for å dobbeltsjekke at det stemmer …

Gjett hva! Jeg tok feil:

«At for lite søvn ikke er bra for helsen er godt kjent. Men at det kan være like farlig å sove for mye vil nok overraske mange. De som sover mer enn rundt åtte timer per natt har nemlig dobbelt så høy risiko for å utvikle dødelig hjertesykdom i forhold til de med normal søvnlengde, i følge en ny britisk undersøkelse.» forskning.no

Men da kan jeg i det minste dø mens jeg sover, og hvor ille kan det være, liksom?

10. Jeg kommer til å ha like mye sosial angst i år som i fjor. Likevel, selv en innbitt nevrotiker som meg må innrømme at jeg kan savne det gode gamle middagsselskapet, du vet et sånt et med mellom 4 til 12 gjester, og varm mat på tallerkenen og noe godt i glasset (ikke rødt for det går aldri bra). Kanskje blir det akkurat like få sånne i år som i fjor som året før der igjen. Til Kongens slott på middag skal jeg uansett ikke, men man vet aldri, og for syns skyld kan jeg dele anekdoten om de to ulvene vi alle har inne i oss, som Kongen fortalte under nyttårstalen:



THE WOLF YOU FEED
One evening an old Cherokee told his grandson about a battle that goes on inside people.
He said, «My son, the battle is between two «wolves» inside us all.
One is Evil. It is anger, envy, jealousy, sorrow, regret, greed, arrogance, self-pity, guilt, resentment, inferiority, lies, false pride, superiority, and ego.
The other is good. It is joy, peace, love, hope, serenity, humility, kindness, benevolence, empathy, generosity, truth, compassion and faith.»
The grandson thought about it for a minute and then asked his grandfather: «Which wolf wins?»
The old Cherokee simply replied, «The one you feed.»


Der fikk dere nok noe å tygge på. EH? EH? TYGGE på?

1 kommentar

  1. Denne var fin, Mari, her leverer du sterkt allerede i starten av det nye året! Herfra og ut kan du bare legge deg på flytemadrassen og slumre. Gjett om jeg skal! Ja, gjett om jeg skal!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.