Dette har jeg lært av korona

Dypt inne i rollen som småskolelærer (@vikarenfrahelvete) har jeg latt meg inspirere av en av oppgavene som minstemann fikk fra sin ekte lærer (@læreroffisiell). Jeg skal drøfte litt hva jeg har lært i denne perioden som noen dessverre fortsatt insisterer på å kalle koronaens tid – det må de gå rett i isolasjon for! Bruken av klisjeer er nemlig veldig smittsom.

Det er rare tider, ok, men la Gabriel Marcia Márques få ha titlene sine som de er. Jeg vet det er Garcia og ikke Marcia, men det er litt festlig og fort gjort å ta feil av Marcia og Garcia, non?

Det kommer fortsatt til å være rare tider neste uke også, men da er to av tre barn tilbake på de skitne skolebenkene, og da blir jeg kanskje en av dem som får orden på sokkeskuffen – i disse rare, men fortsatt travle tider.

Men hva har man lært? Og er det egentlig nødvendig å lære noe hele tiden? Det er her jeg stopper helt opp i teksten (hvis man tenker seg teksten som en skog, og jeg er ridderen som farer gjennom den på min kjepphest, som ikke er en kjedelig kjepphest, men en fin enhjørningskjepphest i alle regnbuens farger og sølvglitter også, jeg vet bare ikke hvor), så her står jeg altså stille med min regnbuekjepphest mellom bena.

Jeg har ikke på meg skjørt, så det er ikke noe vanskelig. 

Min freshe kjepphest er nemlig den at læring er meningen med livet. Som i selve meningen med livet. Vent litt, jeg skal bare sette det som et uthevet sitat, så det blir helt tydelig.

Læring er selve meningen med livet

Trebarnsmor Mari Grydeland

Da skjønner du med en gang at jeg er veldig opptatt av hva jeg har lært i og av denne rare perioden. Jeg har lært litt av kvart, kan du si. Smått og stort. Mest smått. 

Jeg fører det som en liste. Dette er ting jeg har lært i denne rare perioden:

1.    Det er utsolgt for grå joggebukser mange steder. Det har tydeligvis vært et sterkt, men skjult behov i befolkningen om å iføre seg grå joggebukse. Jeg prøvde å skaffe meg en slik bukse selv, via internett, for tror du ikke at også jeg har et sterkt behov for å iføre meg joggebukse? Jeg har ikke lykkes. For nå er det utsolgt. Men jeg venter egentlig på at behovet skal forsvinne av seg selv.

2.   Jeg savner frisøren min. Ikke mest fordi håret mitt er helt krise, for jeg har bare sånn langt, tynt hår som henger rett ned uansett, men fordi jeg savner personen som er frisøren min. Hun har vært frisøren min siden jeg var 22 år. Jeg lurer veldig på hvordan det går med venninnene hennes i Gøteborg, med bonusbarna hennes i kystbyen hun bor i, med båten. Den er vel på vannet nå?

3.    Dette punktet følger av punktet over. Det viser seg at jeg elsker smalltalk! Det vet jeg nå, fordi jeg savner det så. Det viser seg at jeg elsker smalltalk mest med kjente, men også til en viss grad med ukjente, eller halvkjente. Du vet, de i lokalbutikken, for eksempel. 

4.   Jeg liker hverdagsliv. Jeg liker å ha hele familien min rundt meg mer enn jeg har til vanlig. Så lenge jeg har bøker og duppeditter som gjør at jeg kan snakke litt med venner og se fjesene deres samtidig, så savner jeg svært lite. Men jeg savner le Deichman.

5.    Jeg har lært at livet mitt var litt karantene-aktig fra før, faktisk. Jeg har alltid åpnet dører med albuen og skrudd av vasken med tørkepapir og stort sett etter beste evne unngått offentlige toaletter og trange situasjoner med mange mennesker. Derfor unngår jeg for eksempel salg i klesbutikker. Jeg kan ikke utstå tanken på menneskemøljer.

6.   Jeg har lært at jeg er en skikkelig dårlig vikarlærer. Eller, minsten (tredjeklassing) sier jeg får 6 og en halv på en skala der 1 er skikkelig dårlig og 10 er skikkelig bra. Så jeg er midt på hans tre. Men fra mitt eget ståsted må jeg si jeg er sjokkerende utålmodig i noen fag. Matte. Jeg er utålmodig i matte. Jeg er en bedre norsklærer. Det er en slags trøst.

7.    Jeg trenger mer natur enn før. Jeg har lært at naturen får meg til å glemme alt jeg er redd for. Alt. Bortsett fra skogbrann. Som er en reell fare i disse dager. Alle disse marka-nybegynnerne med fyrstikker er livsfarlige!

8.   Jeg har lært at det blir ikke mer ryddig av at alle er hjemme hele tiden. Det blir mindre ryddig. Jeg har lært at mennesker støver og antakeligvis produserer støvkaniner mens vi sover. De ligger over alt. Støvkaninene. Noen av dem har lært seg å teleportere seg, og flytter seg fra krok til krok i store grupper.

9.   Jeg har lært at jeg sover like godt nå som før. Jeg ligger ikke våken av skrekk. Men jeg sitter noen ganger skrekkslagen foran tv-en til langt på natt og ser på CNN-sendinger og får bekreftet noch einmal at Trump er gal, gal, gal, og det har gjort meg mer redd, enn redselen for å få virus og være en av dem som blir skikkelig syk.

10.Vi trenger flere hengekøyer i hagen. Det er der vi henger. I hagen. Fem barn og en hengekøye er et regnestykke som aldri vil gå opp. 

Jeg håper dere har lært masse også. Mer kan man tross alt ikke be om. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *