Jeg tror faktisk ikke vi har skrevet meget om malerkunsten her på Mynte Krusedull fram til nu. Og det er jo en skam! For vi er jo ikke akkurat tapt bak en kunstvogn, Kristin og jeg.
Som du tydelig kan se på dette fotografiet har både Kristin og jeg fargerike skjerf og briller, som jo er de viktigste markørene på ekte kunstkjennere. Vind i svissen er heller ikke å forakte.
Her om dagen svingte vi til og med innom Munchmuseet! Ikke det nye autovernet for kjemper nede ved sjøen, men det gode, gamle Munchmuseet oppe på Tøyen, der de nå viser utstillingen «Svaneprinsessen» kuratert av Kari J. Brandtzæg. «Svaneprinsessen» er et av flere russiske hovedverk på utstillingen som er et samarbeid mellom Munchmuseet og Tretjakov-galleriet i Moskva. Mange av bildene i denne utstillingen har aldri blitt vist utenfor Russland før – og utstillingen står bare fram til den 22. april, så her gjelder det å kaste seg på t-banen til Tøyen før det er for sent.
Her er selveste «Svaneprinsessen» av Mikhail Vrubel (1900) som også er navnet på utstillingen på Munchmuseet. Hun er en av eventyrfigurene til forfatteren Alexander Pusjkin. Hvordan forholdt russisk kunst ved århundreskiftet seg til nordiske kunstmalere? Ja, jeg bare spør, du må se utstillingen selv for å finne svar.
Det er også viktig, når du først har kjøpt din billett og begynt rundturen, at du ikke går for nærme bildene. Dette er nemlig veldig stressende for vaktene, som spretter opp som troll i eske for å be folk/deg/oss holde seg på riktig avstand. For å si det sånn, den avstanden skal være større enn du tror, noe både Kristin og jeg smertelig fikk erfare. Hvis man kan kalle skam-følelse etter vaktrefs som smerte?
Et av favorittbildene mine, som jeg ble trukket mot i så stor grad at jeg fikk nok en runde med vakt-kjeft, var dette bildet av Abram Arkhipov. Han var en russisk realistisk maler av jødisk herkomst, fra Ryazan Oblast, et flatt lavtliggende område i sentrale Russland med mye jordbruk og industri, og han levde fra 1862 til 1930. Siden dette er en nettside og ikke et galleri kan du trygt presse nesa di litt nærmere for å studere dette maleriet. Legg spesielt merke til lyset som faller inn på busken ved siden av den gamle mannen, og lystspillet på veggen bak ham, der klesvasken henger som fargerike flagg.
Visste du forresten at en helt annen Arkhipov kan ta æren for at menneskeheten fortsatt består? Vasili Alexandrovich Arkhipov var navnet på den sovjetiske marineoffiseren som stemte i mot å bruke atomvåpen under den cubanske missilkrisen i 1962. Han var den eneste av de russiske marinesjefene som ikke ville bruke atomvåpen mot de amerikanske styrkene, i en ekstremt opphetet og usikker situasjon, der sovjeterne faktisk var usikker på om den tredje verdenskrig hadde brutt ut. Som flåtesjef la Arkhipov ned veto, og slik reddet han menneskeheten fra en atomkrig som antakeligvis ville gjort ende på oss alle. Fint å tenke på. Men litt vanskelig å forklare, så se heller denne filmen her.