Where everybody knows your name

Gjett hva jeg har gjort!

Jeg har kjøpt billetter til Friendsfest!

What be this, spør du da, og svaret er rett og slett en nostalgiopplevelse for millenials. For 25. gang rigger de opp leilighet, kafé, nyttårsparty (med dans!), en drøss med photo ops, et lite museum (med armadillo-kostyme, blant annet) etc etc, og så tar de penger for at sånne som meg og min venninne kan dra dit, og så drar vi dit, og så skal vi kose oss.

Det var utsolgt i L0ndon allerede, så i valget mellom Milton Keyes (hæh?) og Bristol tok vi Bristol, så til høsten blir det cups and ice!

Gleder meg. Lover å rapportere.

Og tallet er…7!

Så sitter man her, på en travel og regntung mandag, og forsøker å gjøre litt seriøse undersøkelser til et viktig prosjekt man holder på med. Og hva skjer? Reklamer dukker opp fra de aller fjerneste delene av internett og rykker meg ut av sonen. Jobbsonen. Men også Eurosonen. For hvorfor i all vide verden føler noen (nettet) behov for å informere meg om dette (se under)?

Ok, greit, så skal Ukraina (som er landet byen Odessa sogner til) være med i EM i fotball i 2020, så da er vi kanskje ikke utenfor Eurosonen likevel. Men dog! Jeg er ikke mann, ei heller over 45, takk skal du ha, så hvorfor, kjære internett? Og 7 vakre kvinner per mann over 45…Er ikke det å dra på litt? Sist jeg sjekket så var det 7 koner til 7 brødre som var gjeldende valuta. I hvert fall i musikalverdenen. Da jeg studerte på universitetet… (det er her barnebarna mine/oldebarna mine) samler seg rundt leirbålet sammen med meg, for i framtiden er det tomt for både vakre kvinner og hus, pga miljøapokalypsen bor de overlevende (inkludert meg selv pga gamle speiderskills og godt utviklet paranoia) i telt ute i restene av skogene). Uansett da jeg studerte på universitet in the olden days så tok jeg nemlig et fag som het «American musicals» og da var klassikeren «Seven wives for seven brothers» selvfølgelig på pensum. Musikalen handler om 7 single brødre som trenger en kone hver. Noe sånt. Ikke 7 single brødre som trengte 7 koner hver? Det skulle tatt seg ut. De hadde jo ikke hatt plass, for det første. Hvem har plass til 7 koner, liksom, uansett hvor vakre de er?

Her er det låvedans og faktisk dobbelt opp med menn. 7 kvinner og 14 menn, pluss/minus. Hva velger du? Mann med støvel eller mann med dress?

Så moralen i denne lille ranten her er altså: 7 kvinner for 7 menn. Ikke 7 kvinner for en singel mann over 45.

Over og ut.

Appelsin-gåten

Dette er ikke et innlegg. Dette er bare en tanke. Det kom meg nemlig for øret, her forleden (et par timer siden) at appelsiner ikke er noe populære på jobben til mannen min. De blir rett og slett liggende igjen i fruktkurven (men jeg antar det er en kasse av papp som frukten ligger i, altså den som den kom med, han jobber tross alt i mediebransjen). Men en pappeske er ikke akkurat noe fruktfat! Tok du den? Ja, da har du vært på fest i går. Uansett!

De ignorerte appelsinene

De ignorerte appelsinene, og meg selv, og sikkert mange, mange flere, lurer på hvorfor appelsinene er så upopulære? Hvorfor forsvinner både banan, eple, pære, drue, endog en og annen luksuriøs nektarin, mens frk og herr appelsin blir liggende igjen med sine store gule mager?

Teori nummer 1:

Vi lever i en tid der folk ikke lenger gidder å gjøre noe selv. Skrelle en appelsin? Eh, nei, takk som byr! Nå betaler jeg folk (ikke jeg personlig, altså, men…mange andre) til å vaske gulvet, vaske bilen, skifte dekk, beskjære trærne i hagen, male huset, stå ved siden av meg og be meg trene, osv, osv, – da får jeg heller ansette en appelsinskreller også, eller så kan det være det samme! #spoiledrotten

Teori nummer 2:

Folk på jobben til mannen min er rett og slett for travle til å skrelle appelsin. De spiser frukten stående med en hånd, mens den andre hånden hamrer hissig i vei på et tastatur. Derfor er det kun bananer (ja, jeg vet, den har skall, men skrelletiden på banan er kun fem prosent av tiden det tar å skrelle en gjennomsnittsappelsin – og da er du klissete på fingrene etterpå og trenger håndvask som er pluss minus fem minutter i tillegg, avhengig av hvor langt du er unna en håndvask).#busyasfxxx

Hvilken teori tror du mest på? Eller har du eventuelt en helt annen, ny og BEDRE teori? Vi er åpne for innspill her i Mynte Krusedulls Filosofiavdeling. Takk.

18. mai-tale

Kjære landsmenn, landskvinner, bykvinner, bymenn, alle byfolk, romfolk, synstolk og Dolk,

vi står på ingen måte samlet i dag. Noen av oss pleier hodepinen etter den festdagen som var i går, noen feiret ikke fordi de ikke kunne, ville eller måtte, noen har bunadsgnagsår og andre russetinitus –

men uansett er vi i gang med dette nye året, dette såkalte første året etter 17. mai 2019, det som starter med den stasen bunadene ikke er, nemlig grangpri, selv om det skal være i et land vi ikke liker,

og hva skjer med ting vi ikke liker, forresten? Alle er vi vel enige om at det er litt koko, dette kongehuset vi har, men hvis de først blir koko, nei da friker vi ut?

La dem være koko. Vær litt koko, du også. Gå en tur i skogen, hør gjøken, plukk litt søppel, ta det med hjem, resirkuler, skru av nettavisene, bare resirkuler, bruk solkrem, slapp av, ikke alt du skal gjøre skal være nyttig, og du trenger ikke vise det frem, bare gjør det.

Jeg tenker vi sier at uansett hvor du er, så er attende mai begynnelsen på noe fint nytt og rart, det neste året, og hvem vet, kanskje det er du som har ditt år nå, men hvis du skal ha det, må du slutte å bry deg så innmari mye om hva alle andre holder på med og heller passe på deg selv, passe på dem nærmest deg, passe på dem litt lenger unna deg og passe på dem lengst unna deg.

Pass på dem, husk at revolusjoner spiser sine barn, prøv å ikke bli spist, hverken av det gode eller det onde, for vi trenger deg her, for vi trenger alle her, for det er for svært, hele dette nye året med så mye ting i seg, og vi andre klarer det ikke alene.

Jeg håper noen passer på denne fuglen. Image by Psubraty from Pixabay

Ting du kan tenke på mens du fyller ut næringsoppgaven

Jaså, har du også pådratt deg en næringsoppgave? Det er sånt som skjer når du har et enkeltpersonforetak. De første årene vet du, da gikk det fint, da var det så lite inntekter, men så BÆM tjente du over 50.000 og forbannet hver eneste krone.

Jeg gråt mens jeg chattet med Skatteetaten i dag: «Jeg vil ikke velge, jeg vil bare fortelle hva jeg har tjent og betale skatten min, uten å pådra meg et skiferbrudd!»

Jeg fant bare veldig forvirrende beskjeder om det er 1, 2 eller 5 som gjelder. Hvordan vet jeg om jeg oppfyller kravene for å levere det ene eller andre? Harry Potter-følelsen er så ekte, det føles som bøkene de har som kan bite, brenne opp eller gjøre deg besatt av Voldemort hvis du skriver ting inn der.

Jeg klarte det til slutt. Jeg anbefaler å ringe eller chatte med Skatteetaten. Jeg gjorde det i fjor også. Om ikke annet hjelper det på følelsen av at de ikke bevisst prøver å plage oss. Så var det bare å trykke, det er så mange trykkinger, godkjenn, godkjenn, nei, jeg aner faktisk ikke hva disse ordene betyr, og jeg fikk femmer i økonomi på videregående og har ikke dyskalkuli, men det er jo helt absurd hvor tung dette systemet er, greit, nei, jeg har ikke familiebarnehage heller, aldri takket så høyt som inni systemet der et sted for at jeg ikke har en lastebil som skal avskrives, nei, nei, kontroller. Send inn.

Dagens pro tip hvis du ligner på meg: Til slutt skal du «Spesifisere årsresultat og avstemme egenkapital». Det gjelder ikke oss småfisk. Det gjør ikke noe selv om det er et utropstegn der. Eller, ikke hør på meg. Ring Skatteetaten du også.

Herliga Hilma

Okei, det regner, og av en eller annen uforståelig grunn har gummistøvlene mine sprukket opp i gummien. De tar inn vann. Men jeg synker ikke. Jeg må bare være like forsiktig med hvor jeg setter ned foten som om jeg ikke hadde på meg gummistøvler. Som om jeg har på joggesko. Ja, ja.

Da er det ingenting annet å gjøre enn å dytte proppene inn i ørene og sette på Hilma Nikolaisen «Merrily, merrily» som hun ga ut som julesingel i 2017, og som også finnes på den siste plata hennes «Mjusic» som er amazeballs. Det kan godt være jeg er litt for lite ute blant folk til å mene noe om dette, men burde ikke folk prate mye mer om dette albumet? Det er GULL.

Hvis du er litt treig om morgenen sett på «Missionary». Hvis du har gummistøvler med sprekker i så setter du på «Merrily, merrily», for julefølelsen varer helt til 2020.

«Merrily, go , We go merrily, up the hills, yeah, we go …up, we go merrily ho, ho, home.

That is what I wish for.

I wish for some peace of mind.

The sight of the wools in the morning.

Coffee and bagels and cream cheese, that is what I wish for.»

Veldig gledelig med Hilma Nikolaisen i øret.

Faktisk er jeg 100 prosent usikker på om hun egentlig synger «the sight of wools in the morning», men jeg har begynt å høre litt dårlig i tillegg til det med gummistøvlene, så her er det bare å bære over og kanskje høre sjøl?

Kram og puss!


The winner takes it all

Det vil si, Ladygaga, eller bare @ladygaga som vi tech-wiz-aktige-peeps kaller henne, vant Met-gallaen. Åh, visste du ikke at det var om å gjøre å vinne? Jeg sier bare som Anna Wintour: «Just go Home». Mohaha.

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:'l40gY04GRRh0XeOz0HwcFQ',sig:'Y8xQ2iYSdwS4308ARbFgAZiiHg9rdKNp0WuMw7PYGOg=',w:'594px',h:'381px',items:'1147531957',caption: true ,tld:'no',is360: false })});

Årets Met-galla hadde «Camp» som tema, som bestilt for og kanskje av vår venninne. For Lady Gaga åpenbarte seg i intet mindre enn fire antrekk på femten minutter. Dette fikset hun ved å skrelle av seg lag, som en flagrende gigantisk rosa appelsin, hvis det gir noen mening?

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:’7Yaz-ltRQf59lVJ_xy4XuA’,sig:’hZKx5B_qI655zqvd5phqiopD4vlmc-HkvnG9hBS-52I=’,w:’594px’,h:’381px’,items:’1147531957′,caption: true ,tld:’no’,is360: false })});

Først var hun en fantastisk rosa dorullskjuler i sateng, siden var hun en svart krinoline-dukke av typen du fikk av besteforeldrene dine (eller mine, da) når de var på reis (som de var typ hele tiden),

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:’lcTjTg9-Rs1hr27MTA7iXw’,sig:’fg2dWDh5kbiZ9cAo9XWnxctJbk–W2CIFt0yL2lci50=’,w:’396px’,h:’594px’,items:’1147797352′,caption: true ,tld:’no’,is360: false })});

deretter skrellet hun av seg nok et lag og åpenbarte nok en rosa sexy sateng-greie, med diamantinnrammede solbriller på nesen,

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:’4Ma9tQvNSdtqzABsg6nsSQ’,sig:’BDPkQ_igzy4qOHqlTZx4p_53kID1i1RhwfjmMOvNjeE=’,w:’594px’,h:’447px’,items:’1147960888′,caption: true ,tld:’no’,is360: false })});

og så, innerst inne, undertøy, takk og lov, som i rød løper-sammenheng er det samme som å være fullt påkledd.

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:’a2luFWBJQ_JZ66GHqPMFXw’,sig:’S8WthfD5UcKizP91jFy_jJpzOvkjgzwMxTa9WCNn0rY=’,w:’421px’,h:’594px’,items:’1147976718′,caption: true ,tld:’no’,is360: false })});

Ja, det har vært mange før henne med nakendrakter på alle trinn av den røde trappa.

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:’2jnVVnyYSXJz5rbzuy5gMg’,sig:’_jWIWlorgeTWAq5iK7piOYBgDCU_CLze6qEcBSqJ4g0=’,w:’396px’,h:’594px’,items:’1147781663′,caption: true ,tld:’no’,is360: false })});

Nei, det var ingen stor overraskelse at Kim Kardashian dukket opp i nok et naken-nummer, en glinsende, gjennomsiktig sak overstrødd med regndråper. Okei, noen ekstra-poeng kan hun få for regndråpene, men begynner ikke dette naken-kjole-kjøret å bli litt kjedelig og forutsigbart? Er det ikke mer gøy med stoff-eksplosjon (jeg snakker om tekstil, ikke droger, altså) a la Gaga?

Andre som kjørte på med mye stoff var Cardi B, hvor til og med hodet var dekket av tekstiler. Hele skapningen liknet mer på morkake enn menneske, men er det Met, så er det Met!

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:’GN1yo9n-RsVaSomKy7axhg’,sig:’hWtZ3TywVNbL7bzzYvdOBH2kH55TmBgB5titouoqtlw=’,w:’594px’,h:’395px’,items:’1142128810′,caption: true ,tld:’no’,is360: false })});

På herresiden satte Jared Leto alt «på hodet» der han bar på en kopi av sitt eget, courtesy of Gucci, så klart. Det minnet meg selvsagt om følgende sangtekst som durte og gikk gjennom barndommen min:

«Med hue under armen og armen i bind, vender Jared Leto det annet kinn. Og sender tippelappen inn hver onsdag.»

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:’v1vbkUBPQrZ0uXHtTH-Rdw’,sig:’70uXDeWrrDRRojiyJYix9V3S1yiJgw1r1NgIUFyuFGA=’,w:’396px’,h:’594px’,items:’1148086816′,caption: true ,tld:’no’,is360: false })});

Harry Styles var pen i rysjebluse, sammen med Gucci-designer Allessandro Michele, som fikk meg til å tenke på «Seinfeldt»-episoden med «The puff shirt».

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:’ZXRIZjcTR9xypP81LXRH2A’,sig:’trtmtb11zf4t39IPxHwqx0RhSM9uCQ94Fj7wwp8VjaA=’,w:’414px’,h:’594px’,items:’1147573637′,caption: true ,tld:’no’,is360: false })});

Elsker den episoden!

Og apropos «chandelier», som Jerry følte han burde svinge seg fra med en sådan bekledning – ekstrapoeng gis også til Katy Perry som hadde kledd seg ut som en lysende lysekrone, aka Chandelier, som vi allerede har lært at det heter på engelsk. Antrekket må ha vært en direkte hyllest til artisten Sia, som med sin «Chandelier» sangtekst uttrykket akkurat det Katy Perry må ha følt når hun en halvtime inn i festen kjenner at hun må tisse. Her ser dere at hun har begynt å se seg om etter toalettet.

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:’KKgTbn3PSph3ws2oSm0UNg’,sig:’oGJWWWtJImi8mjhWyxoe6_3vv2xNrbyOIKSWauSSuFI=’,w:’594px’,h:’396px’,items:’1148086769′,caption: true ,tld:’no’,is360: false })});

«Help me, I’m holding on for dear life, won’t look down won’t open my eyes» 

Bedre ble det ikke for henne da hun kledde seg ut som en hamburger, med hodet som sølvløk med tannstikker. Hun holdt på å bli spist opp flere ganger i løpet av etterfesten på The Met Gala «Boom Boom Afterparty», hvor flere sultne menn sirklet rundt henne med rumlende mager.

Embed from Getty Imageswindow.gie=window.gie||function(c){(gie.q=gie.q||[]).push(c)};gie(function(){gie.widgets.load({id:’cf9YmmLUS3Nn8c_6aLB6rQ’,sig:’d6PxQD3fqV6cFsv1hc0sW1OzTx2bBcyLhVFggl1X_OY=’,w:’594px’,h:’396px’,items:’1148031430′,caption: true ,tld:’no’,is360: false })});

Men altså, gratulerer, Gaga! Du er mest EXTRA.

Her er Lady Gagas stilreise, Camp Gaga, kan vi kalle det.

Det snør, men hør!

Aldous Harding har kommet med ny plate. Ja, Aldous Harding har kommet med en ny plate som heter «Designer» og da jeg oppdaget den og hørte på den så glemte jeg både Sylvi L, PMS, Plast, Rabies og snø. Glem verden, lytt til musikken og kødd gjerne med oss. Musikken gjør deg laus og raus!

Her er videoen til sangen «The Barrel» fra platen «Designer».

Hatten symboliserer ikke penis.

Den har skapt en del furore, eller furore er kanskje å dra på. Den har fått folk til å stille mange rare spørsmål, er vel mer presist. Tittere/fans har lurt på om hatten hennes symboliserer en penis? I et intervju svarer hun nei på det. T/F har også lurt på om alt stoffet i begynnelsen av videoen symboliserer en fødselskanal, og det draperte rommet hun står i en livmor, og om hele greia symboliserer en abort? I et intervju svarer hun forundret nei, nei og atter nei på disse for henne pussige spørsmålene.

I et intervju med den new zealandske «Under the radar» spør journalisten: er det meningen at videoen og dansingen i undertøyet skal være morsom. Aldous bare, Ja! Herlig! Herlig, Aldous.

Journalisten spør også Aldous hvorfor hun tror så mange liker musikken hennes. Svaret hennes på spørsmålet er så bra at jeg bare sakser det inn under her.

Why are so many people connecting with your music?

Because my intentions are good. My intentions are good and I am human. I don’t think harder or better than anybody else. I’m trying really hard, you know? I’m not afraid to admit that. I feel like, with my performance and all that, I’m trying really hard to make something interesting and make something beautiful, because I think there’s something great about someone who is actually quite unremarkable making things like this, and that’s a victory for everybody I think. 

«Fordi mine intensjoner er gode.» <3

Her er noen sanne ting om Aldous Harding:

Hun heter egentlig ikke Aldous til fornavn, men Hannah.

Hun kommer fra Oceania, mer presist Nya Zealand.

Hun er på turné nesten hele tiden, men prøver å bo i Wales.

Hun er født i 1990.

Hun har brune øyne.

Og så har jeg ikke mer.

Her er en video til fra siste platen. Du skjønner at hun er «extra». Der det er hjerterom er det rom for «extra», pleier jeg å si. Just Sayin´.

Dame for sine symbolfrie hatter. Aldous» Hatte» Harding.

Hvorfor bygger man ikke pent i Oslo? Eller: Spirene, årstallene og rosafargen som forsvant

Selv om jeg hadde verste PMS-en og mensverken da jeg trasket utslitt på slutten av en dag trasket her, ble jeg helt sånn HALLO BARN DERE MÅ SEEEEEEE PÅ HUSENEEEEEEEE

Nå har jeg reist rundt i Europa, og til mine barns fortvilelse blitt stående pal stille ved nesten alle bygg. «SE SÅ FINT DA! OG HER! OG DER! SE PÅ DEN BALKONGEN!»

København, Innsbrück, Verona, Venezia, alle små byer vi kjørte gjennom, Lübeck, ach Lübeck wie ich dich liebe, alle byene har disse trange smugene, gatene, høye, tynne hus, men også tyrolerhus og boligblokker. Jeg har sukket over dere alle.

Disse husene og fjellene står ikke egentlig denne veien, det er lenger unna ekvator enn dere tror.

Så tenkte jeg på: Hvorfor bygger vi ikke sånn i Oslo? Hvorfor bygges alle hus så firkantet og hvit-grå som overhodet mulig? Er det virkelig sånn at noen mener at det er objektivt sett PENEST? Eller handler det bare om pris? Er det så mye dyrere å ha en vakker ornamentering på et rekkverk? Koster rosa maling mer?

Det er kommet politiske signaler om at man ønsker mer koordinerte farger og et tydeligere uttrykk. Alle som har satt sin fot på nye Ensjø eller i Barcode skjønner vel hvorfor.

Kunne vi virkelig ikke brukt hundre tusen per leilighet på klatreroser, årstall tegnet på forsiden, gallionsfigurer under mønet, grønne vinduskarmer, eller en klokke i gotisk stil? Eller gatekunst, som denne vidunderlige bokhylle-veggen. Plis med sukker på.

Et tårn, for eksempel. Hvorfor bygger vi ikke tårn lenger? Eller spir? Hva skjedde med spirene??

Ikke så raske briller

Jeg visste det kom til å bli en røff dag da jeg våknet i senga av at jeg hørte «Jodele jodelei hi hi
Bare ta på raske briller Jodelei jodelei ho ho».

Jeg holdt pusten. Lå helt stille. Herregud. Sangen var der fortsatt. Og den var inni hodet mitt.
Hvordan hadde den kommet ditt? Hvorfor meg? Hva hadde jeg gjort for å fortjene dette?

En ganske sterk hodepine kom galopperende opp på siden av sangen fra helvete. Jeg rev av meg dyna. Fant P500 og svelget den ned med en masse vann. Jeg fyltes av en plutselig kvalme. I sofaen satt minsten og scrollet på en mobil (min?) mens han nynnet temaet fra et tv-program som fikk meg til å google følgende ord :british tv comedian misogynist dead.

Google fant mange menn til meg på akkurat søket det. Den mannen jeg lette etter navnet til, med den sangen sønnen min torturerte ørekanalene mine med, var Benny Hill.

Hvorfor ikke? Det var en sådan dag! Starte soft med «Raske briller» og fade over i «Benny Hill Show Theme Song» nynnet av syvåring på maks volum.

Jeg som ligger bakpå, som må jobbe i dag med et kapittel som ikke er ferdig, men som skulle vært ferdig, og leggene er bleke og kjødet er svakt. Ånden er ikke så mye å skryte av den heller. Hva med håpet? Håpet?

Håpet! Det minner meg om en av mine norske favorittbøker gjennom tidene, nemlig

«Håpet og festen» av Kjersti Rorgemoen.

En fantastisk fin, ekte, morsom, rar, klok, sår, trist og varm bok med en hovedperson man må elske. Hvis ikke du har lest denne, så må du kaste fra deg mobilen og og lete i en bokhylle nær deg.

Never forget! Det finnes en bok for ethvert humør, og det finnes en bok for alle slags dager.

Nå skal jeg brette opp ermene, ikke armene, jeg skal skrive så det svir. Som premie til meg selv har jeg spart den siste makronen som jeg fikk av min sjenerøse og chartreuse venninne Kine, som kom hjem fra Paris og Chanel-visning i går. Den skal jeg spise, sakte, i den grad det er mulig å spise en makron sakte, mens jeg leser ferdig «Koke bjørn» av Mikael Niemi.

Jeg har ikke tid til å leve, jeg har bare tid til å lese! Men jeg må leve også. Mjau.

Og hva du enn gjør…ikke tenk på RASKE BRILLER!