En perfekt sommerferiedag med barn i Oslo

I dag var første ekte sommerferiedag, og mellom flyttedager der barna må plasseres bort, skulle denne være bra.

Vi startet med iPad og voksne fikk sove til 8.30, det hjelper veldig. Så spiste vi noen yoghurter, klikket, satte på en vaskemaskin, en oppvaskmaskin, ja, dette er så sykt meg:

Men så! Så! Dro vi (inkl. klikk, jobbtelefoner, etc etc) til Åpent bakeri på Aleksander Kiellands plass. Bestilte god mat og lot som vi var i en storby, fårsjempel Berlin, som det er veldig lett å late som på Tranen.

Vi syklet videre, de fine gatene over Bislett, Majorstuen til Frognerbadet. Der badet og sprutet vi, og seksåringen turte å hoppe fra seksmeteren, og vi spiste softis. Vi trengte ikke late som vi var noe sted, bare på Frognerbadet. Vi dykket til og med ned og stirret på de andre ved det lille bassenget.

Vi syklet litt og jeg øynet muligheten for en perfekt dag, så jeg sa vi må i Frognerparken, bare sykle rundt, og det gjorde vi, og der var en BRANNBIL og den sprutet på en søppelkasse som hadde tatt fyr, og fem minutter med å stirre på det var jo toppen av treåringslykke.

Vi dro til Deichman Majorstuen og alle fikk ta med seg de bøkene de ville, og vi leste noen der. På gresset utenfor spiste vi joghurtposer og banan, før vi syklet over graven vi passer på ved Vestre Aker, og leverte kjøkkenutstyr til gjenbruksstasjonen på Bentsebrua. Der fant barna hver sin ting, og vi syklet hjem langs Akerselva, krysset over ved Hønse-Lovisa og barna lekte sammen med boken de hadde fått på gjenbruksstasjonen og noen ostesmørbrød senere sov de, og jeg sa jeg orker ikke snakke med noen, og jeg ligger i en hengekøye og skriver dette.

Men seriøst, trenger ikke reise ut av byen for sommerferie.

Jeg er total geek

Ok, dette er en utfordring til Mari, siden jeg tror du skårer lavt, men andre kan også slenge seg på.

HVA ER GEEKSCOREN DIN?

Jeg tok innergeeks test flere ganger opp igjennom tenårene, og da jeg kom på den nå igjen, tenkte jeg at jeg skulle ta den i 2019 for å se hvor «normal» jeg er blitt. NEIDA. Rundet 30 prosent, 30,99631 % faktisk, «Total geek». Mener å huske jeg lå på rundt 28 på videregående.

Jeg merker det jo av og til. Hvordan jeg kommer fra det rare hjørnet av internett, hvordan de andre har helt andre referanser enn meg. Utenpå ser jeg ut som en av dere, en som kan jobbe som journalist og late som hun er en av dere, men inni? Nei da.

Jeg lot som jeg kjente meg igjen i SKAM også, forresten. For all del, jeg elsket det, men det var Lovleg som ga mening.

Testen er veldig amerikansk og ganske datert, men du får svare med godviljen til vi får laget en norsk oppdatert versjon.

Dette er bare begynnelsen. Burde sett hvor det bar.

Kristin Karenina

Jeg leser mest samtidslitteratur, og blir alltid gledelig overrasket når klassikerne treffer meg. Jeg har ikke lest noen av de russiske klassikerne, så denne sommeren tenkte jeg å ta for meg Anna Karenina.

Jeg koser meg, faktisk. Til tross for de mange navnene. (Eller hva, Stiva aka Oblonskij aka Arkadjevitsj aka etc?) Jeg nærmer meg slutten av bind 1, og jeg er engasjert og av og til noe uengasjert, men fordelen med å lese som voksen er at man kan jo bare skumme de partiene som ikke tenner en flamme.

Og plutselig identifiserte jeg for mye med Levin.

«Overalt så [Levin] bare død og forvarsler om død. Men det arbeidet han hadde gitt seg i kast med, opptok ham bare desto mer. Mørke senket seg over alle ting, syntes han; men nettopp på grunn av dette mørket følte han at den eneste rettesnoren i mørket var arbeidet hans, og sine siste krefter brukte han til å gripe denne snoren og holde den fast.»

Det er typ mitt livsmotto.

Og så lo jeg så veldig av dette, både av personskildringen og ikke minst sammenligningen:

«Prinsen hadde en kondisjon som var uvanlig selv for prinser; og ved å drive gymnastikk og stelle vel med kroppen sin var han blitt så sterk at at han til tross for at han rent overdrev festingen, var frisk som en svær grønn og glinsende hollandsk agurk.»

Du kan si at uttrykket «svær grønn og glinsende hollandsk agurk» har sklidd rett inn i husholdningen her. Sa brura.

5 ting du kan gjøre mot noen du hater (eller elsker) som er slemt, men også snilt

Denne bloggposten skrev vi opprinnelig den ettermiddagen det ble kjent at noens kone hadde gjort det. Så syntes vi det ble litt mye, vi ville ikke bidra til presset. Men vi synes fortsatt det er gode idéer. Velbekomme.

Her er Mynte Krusedulls tips til hvordan du kan være plagsom på med Kardemommeby-metoder som gjør at du kan si det var ment hyggelig. Så kanskje du ikke blir ettersøkt av PST.

1. Send hjertekonfekt og 300 roser

Det gikk ikke så bra, da. Ble anmeldt.

2. Send glitterbombe

Internett <3 <3 <3 For 10 dollar kan du sende et anonymt, eventuelt med en notis, til en fiende som sprer pittebittesmå glitterkorn overalt.

3. Lag en schtøgg statue

Denne pranken krever en del, blant annet veldig kjente venner og et fullt crew, men VI HAR TRUA PÅ DEG

4. Snu skjermen

Hvis du ikke allerede har gjort dette på en kollega som er litt slapp med å låse datamaskinen når hen går til lunsj, har du ikke levd et ekte liv og burde skjerpe deg.

(PS. Her kan vi ikke love at PST ikke blir koblet inn. Det avhenger helt av hva som har skjedde tidligere i deres kollegiale forhold. Pass på.)

5. Stjel noe og støp det inn i gelé

Du trenger ikke være The Office-fan for å sette pris på denne. Stiftemaskin innkapslet i jordbærgelé er morsomt, men også forstyrrende. Prøv det!

Jeg, en blogger?

I mange år har jeg fulgt de svenske bloggerne Elsa Billgren, Sandra Beijer og Underbara Clara. Jeg elsker dem. Jeg kan late som det er noe ironisk distanse der, men jeg elsker dem. Jeg er også ganske overrasket over at vi ikke har slike bloggere i Norge: Bloggere som jeg, kulturkjerring 33, ønsker å være. Som tar fine bilder, er smarte i hodet sitt og lever liv jeg skulle ønske jeg hadde.

Nå begynte jeg, etter tips fra yngre enn meg, å lese Flora Wiström, en annen av disse svenske toppbloggerne. Og da mistet jeg det i alle fall, alle hemninger, jeg ble ååååå hvorfor er jeg ikke 24 år med en vennekrets, en debutroman, killer, kolasås, midsommar …?

Kanskje er det bare at jeg er så sjalu på midsommar. Kanskje er det at jeg er tross alt en tobarnsmor som jobber, gulp, ja, hvor mye jobber jeg egentlig? Det er ikke pent, og det etterlater ikke mye tid til sminketutorials, ad-samarbeid eller after works med mina snygga killkompisar.

Så dette er ikke et nyttårsløfte, men et midsommarløfte: Det neste året skal jeg leve mer som de svenske tjejene.

Duckface, den gule kjolen og det høye håret er en god start. Dette er en av mine siste selfies, og det er to uker siden. Det er en dårlig start.

Mighty Meryl

Setter du pris på skuespill i verdensklasse? Ja, da har du kommet til riktig artikkel. Denne artikkelen er nemlig en hyllest til hun jeg mener er verdens beste skuespiller, intet mindre.

Verdens beste skuespiller, med utdannelse fra Yale og lang erfaring med organisasjonsarbeid for miljøet fra Mothers & Others, som hun var med på å starte i 1989. Hun er også engasjert i et knippe andre organisasjoner, som Women for Women International, the Committee to Protect Journalists, Donor Direct Action, Women in the World Foundation og Partners in Health. Hun er en populær foredragsholder og bildet over er fra: https://www.maconferenceforwomen.org/speakers/meryl-streep/

Jeg snakker selvsagt om Meryl Streep. Eller Mary (navnesøstera mi!) Louise Streep. Eller Meryl Deep (ingen gjør klok som Meryl), Meryl Veep (ingen gjør sorg som Meryl), Meryl Creep (ingen gjør skummel som Meryl), Meryl Leap (ingen gjør vågemot som Meryl) og Meryl Sweep, hver gang det er Oscar-utdeling.

Med tre gylne statuer på peishylla, og tjue nominasjoner under beltet – må man vel kunne si at Meryl Streep sveiper med seg priser og roller raskere enn du får sagt «Broene i Madison County».

Og i dag fyller hun 70 år! På årets lyseste dag, som man kan tenke seg er passende for den mest lysende stjernen på skuespillerhimmelen. I en alder av 70 år. Jepp, det er her du hører harpemusikk i bakgrunnen.

Det herlige med Meryl (ja, vi er på fornavn), er at hun bruker sitt engleaktige ytre, og sin uskyldige stemme, til å mane fram en glødende sårhet og de mest suspekte undertoner i alle karakterene sine. Hvordan hun får det til aner jeg ikke. Marian Saastad Ottesen har noen av de samme kvalitetene, hvis du for eksempel har sett henne i «Vikingane» skjønner du hva jeg mener. Men snakker vi om navnesøstera mi. Det er ikke hennes berømte rolle som «Anna Wintour»-aktig redaktør i «The Devil Wears Prada» jeg snakker om her. Men ta for eksempel måten hun gestaltet stemmen til Jessica Lovejoy i The Simpsons, du vet, Reverend Lovejoys eldstefødte datter, som med et engleaktig ytre og en djevelsk sjel, sjarmerer Bart.

Og så kommer vi liksom til poenget med hele teksten, som kommer lovlig sent og helt uten forvarsel – nemlig Meryl Streeps ankomst i en av mine favoritt-miniserier gjennom tidene, «Big Little Lies».

I utgangspunktet var «Big Little Lies» ferdig. En enkelt mini-serie, punktum finale. Den sluttet på eksemplarisk og tilfredsstillende vis, og så levde de ulykkelige i alle sine dager, noe vi ikke skulle få vite noe mer om. Men akk, med en sådan suksess bak seg, var det jo fristende å tenke seg at det var mer melk igjen. Og gjett om det var, gjett om! My milkshake brings all the boys to the yard! Damn right, it´s better than yours! Jeg er takknemlig, på ekte, for at Liane Moriarty skrev boka som var utgangspunktet for serien, og at Witherspoon og Kidman kjøpte opsjonsrettighetene til boka.

Jeg tror faktisk ikke NOEN mann kan forstå hvor tilfredsstillende castingen på denne mini-serien er for en kvinne. Her er det altså et helt perlekjede av perleroller, med ekte, helt ekte saltvannsperler, som alle jo vet er perfekte, nettopp fordi de aldri blir helt perfekte. Ekte perler har skavanker, overflaten er aldri helt glatt, men de skinner alle på en helt spesielt måte. Alle kvinnene i «The Monterey Five», fra Shailene Woodley til Nicole Kidman til Reese Witherspoon (snakk om undervurdert skuespiller!), til Zoë Kravitz og fantastiske Laura Dern, er kvinner du ikke blir ferdig med å se på. De er rå i seg selv, og makser rollene sine i hvert eneste sekund de er på skjermen.

Ta for eksempel i Reese Witherspoon som Madeline i traileren over, i scenen med rektor på barneskolen, i det hun plukker med seg en liten muffins:

«I dont even like to chew. I shove them down.»

Dette er ikke kvinner du kødder med. Og som om ikke castingen var pitch-perfect fra før, så kommer Meryl Streep inn fra siden og bare EIER hele serien fra episode én av «Big Little Lies 2». Fritt for å ikke være i Celestes sko her (Nicole Kidman), når Meryl Streep, som Mary Louise (!) Wright, mamma til hennes døde eksmann, nesten hvisker med sin «snille» stemme:

«Hoooooo, you left that out, too…»

For hva er det som blir utelatt? Hva er det Mary Louise ikke får vite om sønnens dødsfall? Hun vet at noen vet. Og det lukter trøbbel lang, lang vei bare man ser henne på skjermen.

Helt til slutt, en liten video som viser navnesøstera mi opp gjennom sin sykt imponerende karriere:

Vi avslutter det hele på Merylsk vis, fra hennes rolle i filmen «Doubt» der hun spiller en rolle som rektor og søster Aloysius på en katolsk skole, og får mistanke om at en av prestene har svin på skogen. Når han forsøker å berolige henne, få henne fra å undersøke saken videre, svarer hun med knusende sinnsro:

«I will decide what’s important»

Og vet du hva, Meryl, bursdagen din er viktig. Den er det. Gratulerer med 70-årsdagen!

Hvis du sutrer lenge nok, dukker hattebloggeren til slutt opp

Onsdag 7:25

– Hei, Ingebjørg, nå er det Royal Ascot. Se på bildene, da! Se! Se!

– Hei, sier Ingebjørg, – fint det, men jeg har virkelig ikke tid.

Torsdag 22:48

– Hei Ingebjørg. Hva er sjansen for at du sitter akkurat nå og surfer på nettet og har tid til å gi «on the top of your head»-kommentarer til kongelige hatter jeg viser deg?

– Stor.

– Jeg visste det!

– Men jeg skal legge meg snart.

– Jeg skal være kjapp.

Embed from Getty Images

Seriøs kommentar: Klassisk retrostil elegant utført

Hun til høyre vinner for beste matcher-nesten-men-ikke-helt-og-nettopp-derfor-er-det-så-elegant-prisen for hatt/kjole-kombo. Og beste og flateste flate hatt siden 30-tallet-prisen

Bra fagkunnskap med «hun til høyre».

Er hun kjent?

Embed from Getty Images

En suppetallerken! Elsker det. Nå som Madonna har begynt med øyelapp er dette kanskje en greie.

Nå har vi hatt tefat og suppeskål!

Embed from Getty Images

De gjør en veldig fin par-match! Vinnere i det!

De plukker subtilt opp elementer i hverandres antrekk, uten at det er banal mach. Striper og rosa hos begge. Tipper de er et veldig lykkelig par.

Hun ser ut som en søt, rosa kanin. På en måte som er mer vellykka enn jeg ville trodd det skulle være å satse på kanin-look.

Bridget Jones klarte det jo.

Embed from Getty Images

Ok, jeg gispet av denne. Buksedressen!

Mad kreds for hatt til buksedress! (Og FOR en bukseress!) Her har vi ei som matcher hatt og klær så perfekt at det hadde vært kjedelig om det ikke hadde vært en kul buksedress. Men det er det!

Hatten er en klassisk kennedy-pilleeske, båret korrekt bak i nakken. (Fortsatt på buksedress-dama. Hun er rå!)

Embed from Getty Images

Oi. Den hatten er drøy. På en helt annen måte enn de derre blomsterekplosjonene folk vanligvis tror Ascothatter må være

Den dama der KAN hatt

Sopphatten er ekstremt krevende å bære. Den funker bare om du insisterer på at den gjør det. Den dama insisterer hardt nok.

Hvem er hun? Jeg er imponert

Embed from Getty Images

Men så MÅ vi snakke om denne hatten!

Noen burde ha sagt akkurat det til hun med blomsterklatten. «Kjære, vi må snakke om den hatten.»

Det er en sånn erketypisk Ascot-greie. En sånn blomsterpyntsak som er mer en forvokst fascinator enn en hatt. Den lages av folk som er mer blomsterdekoratører enn modister.

Embed from Getty Images

En sånn hatt folk selger på Etsy når de har oppdaga at de har tilgang på plastbaser, limpistol og kunstige blomster fra Kina. Altså, jeg liker alt folk bærer som hatt, av prinsipp, men jeg er også lei av at folk forveksler brudebuketter og hodeplagg. Dog: Den er kanskje så drøy at det er kul.

Embed from Getty Images

Hun tar matche kjole og hatt så langt, og på en litt uventa måte. Og roa ned alt annet. Så det funker, på et rart vis! Selv om hun ser ut som et teservise.

lurer på om innsiden av kjolen hennes er hvit, så hun kan krølles opp og bli usynlig. hvis hun står mot en hvit vegg.

bare beina hennes vil synes, innså jeg nå.

Han som står ved siden av, og matcher med slipset, VET at den er hvit inni.

For han har fått sjekke. Du ser et på gliset hans.

nå harru flaks, for det er jo ektemannen.

Tippa det. De matcher jo!null

Dumt å ta med en elsker på Ascot, og så glemme at du ikke må matche

Skal vi krone buksedress-dama til kveldens dronning?

Helt klart! Nå ser jeg nærbilder av hatten og AKKURAT SÅNN skal man gjøre slør!

purrfection.

Og for noen legg i den buksa!

Takk for alt dette, nå har det gått en halvtime.

Dette var gøy! Du fikk lurt meg utpå, og det er jeg glad for

Jeg kan send deg portrettbilde med rar hatt om du vil illustrere hvor hattegal jeg er

ja takk!

du er så kul.

Et stevnemøte med mannen

Ja, så har det altså skjedd. Jeg har forlatt Casa Caos (aka Villa Heimbo, som huset jeg bor i så flott, men akk så uforståelig ble døpt en gang i hin hårde dager) for er par timers tid, forlatt papirbunker, uferdige manus, voksende kleshauger, skitne vinduer og vinduskonvolutter, og dratt på stevnemøte med mannen, ikke døden.

Det er jo ikke hans feil at han har bursdag midt i måneden mange foreldre har lært seg å hate:

J for : «jesussåmangeavslutningerdissebarnaskalhafortsetterikkealttilhøsten?».

Med barna plassert hos snille svigerforeldre som sier: «åtte no knussel, je tæk dom aille sju», så satte vi i vei med kollektivtransport mot byens midte.

For selv om vi ikke har sju unger, men tre, så går det ene ofte ut på det andre. Dette er et filosofisk spørsmål foreldre har balet med i århundrer: Hvordan kan ett eneste barn føles som tre barn, tre barn føles som to, mens andre ganger føles sju rolige unger som en piknik i parken? Da tenker jeg på sju rolige unger med blanke ark og fargestifter til. Ingen forferdelige glittertusjer eller maling og pensler, som det bare blir styr med.

Men, altså, mannen og jeg, vi var ikke akkurat ute på en rolig piknik i parken (PiP-festivalen som har relokert til Sofienbergparken – som forøvrig var parken mannen min en gang i ungdommelig overmot fridde til meg for fjorten-femten år siden. Hvem teller? Ikke jeg, tydeligvis), vi skulle ha oss noe mat, og så skulle vi på forestilling, og siden den franske stevnemøterestauranten numéro un var fullbooket, satte vi kursen mot Mangelsgården.

Jeg skal ikke leke matanmelder, men det må sies at denne restauranten, Mangelsgården, den manglet gjester denne vakre junikvelden. Det var ingen der inne. Langt om lenge trakk fire bebrillede gjester inn i restauranten fra campingbordene på utsiden, og vi satte oss i nærheten av dem, bare for å få en følelse av liv. For som forelder er man vant til liv og leven, og restaurantens overveldende tomhet og stillhet gjorde at jeg fant meg i en akutt tilstand av panikk: Hvorfor er det så stille her? Har noen dødd? Hvorfor har alle forsvunnet? Giftdrap? Et terrorvarsel vi ikke har fått med oss? Eller er det rett og slett et helt annet sted livet er?

Da var det bare å svelge ned kål og rødbeter og komme seg videre til neste post på programmet. Den Andre Teaterfestivalen 2019 på Det Andre Teateret. Du vet, det teateret som du til slutt finner hvis du vandrer opp langs Akerselva, så langt opp langs elva, at du tror du har gått feil. Forbi en hel masse fosser, og så litt videre, ja, så langt, at du faktisk blir andpusten. Så langt, at litt sjokolade i lommen og kanskje en flaske vann i veska er en skikkelig god idé.

Den andre teaterfestivalen 2019 på Det Andre Teatret oppe ved Akerselva/Sandaker/Sagene/Torshov.

Vi hadde billetter til en forestilling som het Garry Starr Performs Everything, en 60 minutters gaga gjennomgang av teaterhistorien. Og med teatervitenskap grunnfag i sekken må jeg si at dette var teaterhistorie på syre, og det var gøy. Teatervitenskap grunnfag er også #gøy, men dette var #psychogøy og veldig energisk. Da forestillingen var ferdig og jeg hadde sett både akrobatikk og penis på ganske nært hold, hadde jeg ikke mer eyeliner igjen #losåjeggråt.

Men: Det er mer festival igjen! I kveld for eksempel så kan man se søstrene Flo&Joan i fri utfoldelse. Hvis du ikke har tre tonn med klesvask foran deg, så stikk på Det Andre Teatret da vel?

Til slutt vil jeg legge til en bemerkning om ordet «stevnemøte». I vår tid er dette ordet lite brukt. Det føles for dramatisk, for seigt og hardt og svelge på en gang. Men jeg, for min del, er heller ikke så glad i det engelske ordet «date». Jeg er heller ikke glad i ordet «playdate» som mange foreldre i vår tid bruker titt og ofte. Vi må ha en «playdate» med ungene våre? Hva er galt med å invitere noen på kaffe og vafler? Jeg vet jeg høres Ellingsk ut her, men det må da gå an å møtes uten å kalle det en «date»?

Det er forresten flere enn meg som sliter litt med ordet «date». På sprakadet.no er det en som spør om hen kan skrive «deit» eller «å deite» om det å treffe noen på romantisk fasong og får følgende svar fra ekspertene:

«Ordet ikke er normert på norsk, så man kan skrive det som man vil. Vi trenger ikke følge engelsk rettskrivning i Norge. 

Det samme gjelder substantivet en date/deit. Bokstavkombinasjonene deit og deite er ledige på norsk, og ordene er unektelig praktiske.

Vi har andre ord for liknende kurtiseringatferd, som stevnemøte, men de fleste vil vel mene at det står for noe annet enn moderne deiting, og at det er utdatert. Det gjelder jo å være noenlunde up-to-date (som imidlertid må skrives som her).

Men i den grad å deite rett og slett er å møtegå ut medha følge medvære sammen med eller være kjæreste med noen, kan man gjerne vurdere å holde seg til det tradisjonelle. Det er tross alt ikke noe helt nytt fenomen det dreier seg om, noe mange av oss er levende bevis på.» https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/date/

Forøvrig har vi også vær egen språkekspert her i Mynte Krusedull, nemlig Kristin Marie Storrusten, så sende gjerne inn spørsmål hit til oss så skal vi svare i vilden sky.

De kuleste smykker til utlån


Smykkesamlingen består af ca. 300 smykker af høj kunstnerisk kvalitet, som Statens Kunstfond siden 1978 har indkøbt af de mest anerkendte og eksperimenterende smykkekunstnere i Danmark. Samlingen vokser stadig med nye indkøb hvert år.

I Danmark har altså Staten kjøpt inn kule smykker. Og det er ikke det beste:

I 2007 fik kunstfonden så den idé, at også de mange unikke smykker, fonden har købt, kunne vises i det offentlige rum. Da smykker er skabt til at blive båret, besluttede fonden, at det var oplagt at låne smykkerne ud, så de kunne blive vist og brugt på samme tid.​

For det første kan vi sette pris på danskenes rause kommabruk, men for det andre: For en vanvittig god idé!

Det er ikke slik at hvem som helst kan bestille seg et smykke. De er for folketingsmedlemmer, byråder, ministre og andre som har en offisiell rolle. Kunstnere kan også låne dem. De er ment for offentlige arrangementer, feiringer, prisoverrekkelser og lignende.

Jeg vet ikke om vi har en slik løsning i Norge, men det synes jeg vi burde ha.

Les mer, og hvis du er kvalifisert, bestill her.

Skjermdump fra https://vores.kunst.dk/da/search/results/*;jsessionid=197D3B663C3A68E4BC4961C574F0090E?filter=classifications%3ASmykker

Det beste av rojale opptredener: Juni 2019

Førsteplass

Charlotte Casiraghi har giftet seg. Jeg var ingen stor fan av dagantrekket, men jeg omkommer tvert av smykket. Det var en bryllupsgave til mormoren Grace Kelly, men har ikke vært brukt siden hun døde. Diamantene! Jeg klarer ikke! (Forresten også gratulerer og applaus til Dimitri Rassam, brudgommen.)

Andreplass

Embed from Getty Images

Polarprisen, en svensk musikkpris, gir alltid storartede klær. Denne festen av en rosa tyllbombe er mer enn jeg klarer å ta inn. Det hjelper også så utrolig at den er på classy Victoria.

Tredjeplass

Embed from Getty Images

Autumn Philips på «Trooping the colour». Å, vent, ser du henne ikke?

Embed from Getty Images

Joda, du ser alltid hot pink, også når den er gjemt bak en engelsk prins. Storartet farge, halslinning helt on point, gøyal hatt.

Fjerdeplass

Embed from Getty Images

Familien Cambridge. Hatten brukte hertuginnen i Harry og Meghans bryllup, og den er storartet. Barna er skjønne i retroklær. Den walisiske uniformen alltid pen. Ser kjekkere ut med sånn enn med sånn duskehatt han hadde da han red i paraden.

Femteplass

Embed from Getty Images

Raske briller for Willem-Alexander. Eller kanskje mest kona. Men disse brillene. Alltid like gøy når menn i dress må ta på seg hjelmer, beskyttelse eller andre dustete innretninger.

Anledningen er forresten at han og kona er på statsbesøk i Irland. Skarpe kongefølgere og enkelte statsvitere skjønner dermed hva som er nødt til å dukke opp på bilder:

Sjetteplass

Embed from Getty Images

Den irske presidenten. Jeg har jo et prinsipp om å ikke omtale utseende eller seksualisere folk for mye, men jeg klarer ikke å styre meg for hvor søt Michael Higgins er. Hver gang! Hver eneste gang jeg ser et bilde med ham! Sårri.

Synes han ser tipp topp ut, men femteplassen går likevel til smaragdtiaraen, fordi gollumser som meg alltid tenker smaragdtiaraer > hobbitses …

Syvendeplass

Embed from Getty Images

Look at those arms! We wants it! We needs it. Must have the precious. Sneaky little queenses. Wicked, tricksy, false! Coming out from wraith. Wraith with wings!

Embed from Getty Images

Åttendeplass

Embed from Getty Images

Ok, før jeg mister det helt her. Nydelig familie i femtiårsdagen til bror/svoger/onkel Joachim.

Niendeplass

Embed from Getty Images

Og hederlig omtale til hvit smokingjakke, fordi det er gøy, og nydelig brosje på Marie.

Tiendeplass

Embed from Getty Images

Okai, denne er jeg litt usikker på. Jeg ble overordentlig entusiastisk da jeg så denne stilen for Sofia (på Polarprisen), fordi det er GØY. Men det er også veldig noe som hadde passet på SKAM-avslutningen. Litt for mange blomster på blomster going on, kanskje, eller at det er så usporty av Carl Philip å ikke ha et tørkle i lommen av samme stoff? Så det er en «hurra, dette er gøy, fortsett sånn», mer enn selve kjolen i seg selv.