Den lille, men uhøytidelige, sjokoladetesten

Hvis man er for glupsk, og spiser for mye sjokolade, så vet vi jo alle hva som skjer, takket være Roald Dahl og hans «Charlie og sjokoladefabrikken». Hvis du ikke lar deg avskrekke, men faktisk siden barndommen har drømt om å drukne i sjokolade kan sjokoladespa være noe for deg. På solsiden spa koster det 1230 kroner. Man kan kjøpe mye sjokolade for 1230 kroner. Eller dra på spa. Velg selv.


Matsvinnet skal ned! Koste hva det koste vil. Om vi så må dytte i oss skammelige mengder sjokolade. Vi kaster ikke mat. Når godtefabrikken har smågodt til overs, som snart går ut på dato, for eksempel, hva gjør den da? Lar sjokoladefabrikken bake den inn i melkesjokolade. Når potetgullfabrikken har en eske full av feilvare som har blitt skadet, aka knust, fordi noen har falt baklengs inn i en pappeske, hva gjør den da? Lar sjokoladefabrikken bake den inn i melkesjokolade.

For hvordan dukker ellers alle disse nye produktidéene opp? Finner de dem bare på helt ut av det blå?

Jeg aner ikke. Men en ting vet jeg. Man blir nysgjerrig på hvordan disse greiene smaker. Så i god gammeldags forbrukerinspektørene-ånd har jeg tatt på meg oppdraget med å teste to nye sjokoladehybrider som dukket opp i en matvarebutikk nær meg.

  1. SørlandsCHIPS Melkesjokolade med biter av Sørlandschips, heretter kalt Chips
  2. Melkesjokolade Tutti Frutti, heretter kalt Tutti

For å få litt hjelp har jeg fått med meg fire erfarne sjokoladespisere:

Det er Petra på ti år, Olav på åtte år, Gustav på sju år, og Geir på trettisju. Og så meg da. 

Sånn har vi gjennomført testen:

Ale har fått et glass vann og to stk sjokoladebiter. En bit av hver. Drikke vann mellom. Gi terningkast. Etter å ha smakt på biten i fred og ro, uten å kommunisere med de andre testerne, har alle hvisket sine resultater inn i øret på meg. Med dommere, og med barn, er dette veldig viktig. Vi lar oss alle påvirke. Slik du nå kanskje blir påvirket av å lese denne teksten! Tenk på det. Uansett. Ingen kommentarer fikk unnslippe, karakteren rett ned på papiret. Slik ble det.

Petra: Chips: Terningkast 4

Olav: Chips: Terningkast 6

Gustav: Chips: Terningkast 6

Geir: Chips: Terningkast 3

Meg: Chips: Terningkast 3

Totalsum: 22 poeng del på 5, er lik snittpoengsum 4, 4.

Petra: Tutti: Terningkast 4

Olav: Tutti: Terningkast 5

Gustav: Tutti: Terningkast 6 – men ville gjerne redusere til terningkast 3 da han oppdaget en rar klump inni sjokoladen.

Geir: Tutti: Terningkast 4

Meg: Tutti: Terningkast 4

Totalsum: 20 poeng del på 5, er lik snittpoengsum 4.

Du synes kanskje det er litt mystisk at Gustav på sju umiddelbart gir begge sjokoladene terningkast seks. Slik er det når man elsker sjokolade og er barn. Får jeg godteri på en mandag? Terningkast seks! Ja, ja.

Vinneren er derfor, knepent, Sørlandschips, når det er tre barn mot to foreldre til stede.

En liten anmerkning:

Oss i mellom. Selv følte jeg at Sørlandschipssjokkisen smakte som fattigmanns-smash, så som en mer erfaren sjokoladespiser enn mine barn, som dessverre aldri har smakt Smash, så ville jeg heller valgt Smash enn denne, hvis du er fysen på noe salt inni sjokkisen din. Denne minte meg om nachspiel der man blir så desperat at man slikker de tomme godteriskålene en etter en, og ender opp med en utilfredsstilt og ganske matt følelse av …smuler. Jeg hadde faktisk en større glede av tutti Frutti – den minner om følelsen du får når du står og venter på trikken og romsterer i din egen romslige boblejakkelomme og finner to stykk løse godtebiter – en sjokolade, og en ubestemmelig gummi. Så spiser du begge, hiver dem inn samtidig, for der kommer trikken og du skal på. Slik smaker det. Og det er jo ikke så verst?

Hvis du er et barn, eller en slags sjokoladejomfru som aldri har smakt noe særlig sjokolade, så kan du jo bare kaste deg ut i det og kjøpe begge to for moro skyld. Hvis du derimot er en sjokoladeconnaiseur, bla deg gjerne videre i sjokoladebunken, for når sjokolade får terningkast 4, så er det labert. Takk. Det var alt fra sjokoladetesterne på Sjokkisfjell.

The cold never bothered me anyway


Skarven vs glasskunst

Vet du hva jeg gjorde denne uka? Jeg badet i sjøen fire ganger! Eller var det fem? På en og samme dag.

Det er trendy å bade i isvann, i hvert fall hvis jeg skal tro instaflyten min. Det er en flyt som består av freshe kvinnfolk i badetøy på badeflåter i Oslofjorden. Så har du i tillegg de som er hardcore, som bader UTEN badstu. Dere vet hvem dere er. Dere er gale. Uansett, som den trendnissen jeg er kunne jeg ikke dy meg da en arkitekt jeg kjenner (snikskryt) og som har vunnet en flytebadstukonkurranse (snikskryt) spurte om jeg ville være med og teste badstuen hennes denne uka. Gjett om jeg ville!

Skarven heter denne badstuen, og den ligger og flyter i issørpa utenfor Operaen. Visste du forresten av Skarvefamilien består av 34 forskjellige fugler, og at av disse er 11 rødlistet og truet av utryddelse? Skarven er kosmopolitisk. Kun to typer skarver gidder å hekke i Norge, storskarv og toppskarv. Jeg fant ut dette på Wikipedia.

Dette bildet er tatt av Tony Morris og ligger på Naturvernforbundets sider. Der forteller de at det på fugleøya Runde bodde rundt 5000 par toppskarven på øya – mens det i 2013 var kun en håndfull igjen, og manglende mat (fisk i Str 10 – 15 centimeter) gjorde at det ikke ble født NOEN skarvunger. La oss bevare fuglelivet langs Norskekysten!

«Skarver er mellomstore til store (45–100 cm) vannfugler med en robust, avlang kropp og lang hals. Hanner blir generelt fysisk større og tyngre enn hunner, og har dessuten dypere nebb. Hodet er avlangt og framstår som en forlengelse av halsen, og det lateralt flate nebbet er relativt langt og smalt, med en karakteristisk krok ytterst. Lemmene er plassert langt bak på kroppen og føttene er bestyrket med svømmehud mellom tærne.»

Mennesker derimot, er ikke bestyrket med svømmehud mellom tærne. Og for å være helt ærlig, jeg er ingen erfaren isbader, og «bader» i ordets mest brukte betydning, ikke. Det jeg gjør er å gå rolig ned en stige av metall, mens jeg kjenner is-slushet skvulpe langs leggene mine. Vel nede i vannet (som er dypt og kaldt, man kan ikke stå ved siden av skarven), så slipper jeg taket i stigen på en stiv og livredd måte. Deretter strekker jeg bena ut under meg og visper forsiktig rundt i isvannet med nuppete og svakelige armer. Deretter griper jeg panisk stigen og stolprer meg opp på badstuflåtens trygge tregulv før jeg river opp døra til Skarvens badstuerom og synker ned på en av de varme trebenkene, takknemlig for å være i live. Du burde prøve det! (Ps – denne teksten er ikke et resultat av en adjektivhistorie.)

Ekspertene strides ordentlig: er isbading sunt eller ikke? Får man jernhelse og bedre immunforsvar? Hm. Vanskelig å si. Okei, ut fra min ringe research kan jeg med rimelig stor sikkerhet si at det virker som om isbadere er sunnere og mindre syke enn de som ikke isbader – men det er umulig for forskerne å vite om det er slik at de som allerede er sunnest velger å isbade, mens de usunne velger det bort – eller om det er isbadingen i seg selv som gir isbaderne bedre helse, og manglende isbading gir dårligere helse. Så vet man det. Men kan man av å isbade? Selvfølgelig! Man kan dø av hva som helst, hvis man er uheldig. Forsøk viser at personer som er uvant med isbading kan få hjerteinfarkt hvis de må sitte i et badekar med iskaldt vann i ett minutt.

Ikke prøv dette hjemme! Eller borte. Kos deg med denne filmen i stedet.

Tro meg, jeg er ikke uti i ett minutt. Jeg grabber stigen og klatrer på land så raskt jeg kjenner dødsstivheten biter seg fast i tærne.

Disse apekattene, japanske macaquer fra Jigokudani, er veldig lure for de bader i VARMT vann når det er kaldt. Vi mennesker bader altså i KALDT vann når det er kaldt.

Så hvorfor gjør jeg det? Hvorfor frivillig bade i Oslofjorden midtvinters etter å ha lengtet etter tropiske badetemperaturer hele Oslosommeren? Fordi det er Instagrams siste dille? Dille nummer 8 etter lunsjbilder, hunde- og kattebilder, babybilder, skibilder (slalåm/snowboard med dyre Oakleybilder og strikkegenser, ikke jakke, duh), teltturbilder, maratonbilder, venninner på helgeturi Nueva York-bilder og hagebilder? Det er lett å tenke i de baner. Det er lett å være kritisk, på avstand. Men bare vent, hvis du også steker deg i en badstu lenge nok, så vil du også føle en trang til å dyppe deg i Braincooler a la Oslofjorden. Det som skjer etterpå er nemlig veldig interessant. Man blir så glad! For å ha overlevd! Adrenalin og endorfin og dopamin (for at du turte) strømmer gjennom kroppen din og gir deg en naturlig rus. Prøv da vel? 

Sjokkerende millenium-oppdagelse om Friends og Dirty Dancing

Okei, i dag hadde jeg en større oppdagelse enn jeg trodde var mulig, når jeg

  1. Har sett Dirty Dancing … vel … åtte ganger? Minst?
  2. Har sett Friends … vel … fjorten ganger? Minst?
  3. Visste at Jennifer Grey ble ugjenkjennelig da hun opererte nesen like etter suksessen

Og LIKEVEL VISSTE JEG IKKE AT HUN ER RACHELS VENNINNE MINDY.

Min populærkulturelle hjerne bare … *booom*

Trender i griseåret 2019


Vi skal ikke gå Henning Hai Lee Yang i næringen, han er tross alt Norges nasjonalspåmann, men som småbarnsmødre med søvnunderskudd har vi også fingeren på pulsen, i hvert fall vår egen puls for å virkelig kjenne etter at vi fortsatt lever. Og den svake, svake pulsen har fortalt oss her i hovedkvarteret til Mynte Krusedull (ja, vi har hver vår pusekatt som vi stryker på, og skurkefingre med krøllete hår på knokene) litt om hvilke trender vi kommer til å ta med oss inn i grisens år 2019, og hvilke vi nå kan legge bak oss. Vi har tolket trender i ordets absolutt videste forstand, både mote, ord- og uttrykk, quizoppgaver, mat, interiør og hobbies, for bare å nevne noe, vi har vært to bunntrålere, og når vi først er inne på tråling – bunntråling og bunnfisk er skikkelig 2009, og har vært ute i ti år allerede. Michelle Obama, derimot. Dån.

Men ned til butikken (let´s get down to business)! Her kommer altså en liste over hva vi tror er inn og ut i det nye året, komponert av to helt vanlige damer som aldri gir opp håpet om en bedre fremtid:

1.Mer JOMO!

Fram til 2016/2017 så led mange folk av FOMO, fear of missing out. Dette førte til senebetennelser og angst og en økning i antall ME-tilfeller landet rundt. All scrollingen, likingen, og alle arrangementene man hadde sagt ja til på Face hopet seg opp, det ble for mye, og derfor var det en stor lettelse über alles at det i midten av 2018 ble mye snakket om JOMO, altså joy of missing out. Med ett var det sosialt akseptabelt å takke nei i øst og vest og tilbringe tiden i fosterstilling i sofaen. MK spår at JOMO kommer til å bre om seg, slik man til slutt mister helt oversikten over arrangementer og ting som skjer og hver gang noen spør om du vil henge så varer du bare IDK and IDC (i don´t know and I don´t care). La oss utrydde utbrenthet og overtenning en gang for alle, dere!

2. Mindre DIY!

Do it yourself har ridd oss som en hjemmestrikket mare. Åkæi, de som vethva de holder på med og liker det, på ordentlig, kan fortsette å lage sjøl, de som ikkevet hva de holder på med kan spare mange surt opptjente penger og minutter ved å IKKE ta turen innom Strikkedilla og Panduro, og desperat youtube-tjuuts-titting for å lære seg forskjellen på perlestrikk og østerstrikk. Vi vil heller ha mer FYI, for your information, for eksempel FYI dette er for viderekommende, ikke for deg. 

3. Mer volum!

I motebildet er som alltid ALT lov, men noe er mer lov enn annet, og noen motemessige sprell kan fremkalle skikkelig gode følelser hos dem som ser deg. For eksempel frynser. På vesker, gensere, kjoler, ja, en frynsefrans blir ikke feil denne våren. Og volum. Store flotte puffermer, og mindre skarpe, store skuldre føles helt riktig nå. Kjolene må gjerne være i silke og tafetta, voluminøse, (hallo spirit animal Sara Danius) men ikke for lange, og gjerne ha plisseringer, sløyfer og gilde farger. Hvis du vil kjøre dress skal det være fargerikt, à la Nagel, og hvis du vil ha sko med firkantet snute så er de tilbake. Hvis alt blir for forvirrende, lat som om hver dag er et nitti-talls party, base i batikk-trykk og bleket denim, holde det topptungt og la pastell omfavne neon, så vil alle tro at du er med på motene.

4. Mer flyskam!

Et av ordene som peaket mot slutten av 2018 var «flyskam», et ord som har fått, ja, luft under vingene, og blir mer sett og hørt enn ordet «flyskrekk» som er veldig 2000og derfor helt ut. For hvis du har flyskrekk, sånn på ekte, så skylder du heller på miljøengasjement ditt som en forklaring på hvorfor du holder bena på bakken og taper ikke ansikt, samtidig som du får et nytt og miljøvennlig ansikt på kjøpet. Face off! Til gjengjeld vil kanoing, rullebretting, seiling, camping, flyting og vandring bre om seg, noe som er koselig og rolig og ikke minst ineffektivt, og som igjen vil bidra til en mer passiv og lykkelig befolkning.

5. Mer skjønnhet!

Alt er skjønt, mangfold spesielt. Hvis du bare er blek, og ikke engang fattet, så må du dra fram glitteret og rett og slett gjøre mer ut av deg hvis du vil være med på mesternes mester i sminking. Hei, det er en genial tv-program idé! Dere kan få den gratis. Anyhoo, røde lepper (hallo, igjen, spirit animal Sara Danius) gjør at munnen din synes bedre, for du har vel noe på hjertet, sant, og med farger så viser du, slik Danius gjorde det, at det er tid for å vise glede (glädje!). 

6. Mer hår!

Det som kommer til å bli stort innen svisser denne våren er det som er STORT. Det stemmer. Stort, høyt hår à la 60 tallet (som på Versace sin visning), hårfarger som matcher klærne (tenk Lady Gaga i lyseblå kjole/hår kombo), stor hårpynt (hårbøyler så store som hatter, hårspenner så store som solcellepanel – hei, den var heller ikke dum!) og lange, lange fletter ved hjelp av second hand (head?) hår. Ellers er selvfølgelig alt lov, og perlehårspennene som peaka på slutten av 2018 får vi bare se enda mer av framover. Spenn deg fast (kadisj), vær med på hårmotekarusellen. Her hos Mynte Krusedull er vi forresten veldig klare for at Mette Marit skal slå seg løs på tilbehørsfronten igjen, det begynner å bli lenge siden strikkelue/slør-snakkisen hennes.

7. Mer absurd!

I kjølvannet av virkelighetslitteratur-debatten, og reality tv-serie debattene, og i det hele tatt, eh, virkeligheten, så ser vi fram til alt som er absurd i kunstens verden. Absurd barne-tv (som «Pinky Malinky» – og akkurat i denne sjangeren finnes det mye deilig absurd moro, fri oss fra Daniel Tiger, amen), absurde bøker (som «Du og jeg og Vito» av Bjarte Arneson og «Det ble en rotte» av Maja Siverts) og absurde dramaserier (som «Magnus»). Vi vil ha mer absurditet på alle flater. Som i matlagingen. Og stylingen av hjemme. Og hva med quiz? Hva med litt mer absurde quiz-spørsmål, med åpne svar og overraskende vinnere? Vi er litt lei av hovedsteder på M, er vi ikke? A for absurd, derimot…

8. Mer umake par.

Det er bra å blande. Alt bør blandes. Lys og mørk, høy og lav, nærsynt og langsynt. Flere overraskende par som Bahare og Per, det er gøy, flere høye kvinner sammen med lave menn, ja, spesielt høye kvinner sammen med lave menn, eller høye menn med lave menn, og høye kvinner med lave kvinner heier vi på i 2019 – mer kjærlighet over hele linja, takk. 

9. Mer Michelle Obama

Verden får ikke nok av Michelle Obama. Vi får ikke nok av Michelle Obama. Det er som et herlig «blast from the blast», hver gang hun dukker opp i gilde klær, med tydelig røst, sterke overarmer og det faste blikket som gjør at man en stakket stund kan føle at verden ikke går ad undas. For selv om Obamas forlot det hvite huset er Michelle Obama her fortsatt. Som om hun våker over oss. Vi våker i hvert fall over henne hver gang hun dukker opp på internettet. Og sceneshow i Oslo? ALLE skal dit. Noen som har billett til overs?

10. Mer insekthotell

Less is more når det kommer til dyreverdenen. Det er krise på krise, og noen strør fuglefrø og smuler til de med fjær. Det er prima, men det er tydelig at folk ikke har tatt inn over seg at de fjærkledde også trenger protein i kosten, steinalderkost, om du vil, aka insekter. Hva man kan gjøre med det? Slutte å sette på seg sitt evige ultrakritiske ansiktsuttrykk når folk snakker om økologisk jordbruk og prøve å forstå at det ikke handler om at grønnsakene skal smake bedre, nødvendigvis, men at insektene kan overleve. Mangfoldig jordbruk! Ellers? Investere en høvding i et par insekthoteller som du kan ha i hagen, på hytta, på verandaen – eller i parken. La humla suse, og la det bli «Insektsommer» (ps, lesetips) nok en gang.

Godt nytt grisete kinesisk år!

Det stemmer – i februar så gikk vi inn i en helt ny tidsalder, hvis man følger den kinesiske måten å regne tid på. Altså, i Kina følger de også den gregorianske, som oss, men de har også sin gode gamle månebaserte kalender, som er grei å forholde seg til ved planlegging av bryllup, outfits, hva vet jeg! Og det betyr også et nytt år i deres dyrezodiak.

Denne filmen har ingenting med denne teksten å gjøre, men det føltes riktigere å vise svømmende griser enn flådde griser når vi først skal feire dette grisens år. Puppebilde som bonus. Nøff.

Men nå, altså, kjære venner, sågår nå inn i grisens år. Tirsdag den 4. februar så er hundens år endelig over, og vi glir over i grisens år, jord-gris, må merke. Det er tolv år siden det var grisens år forrige gang, og 12 ganger 4 år siden det var jord-grisens år.

Hva betyr dette for deg? Siden jeg bare er en glad amatør skal jeg ikke skyte med baconkuler her nå, kun nøye meg med noen små myke biter av en marsipangris jeg ikke rakk spise opp i jula. Til glad amatør å være er jeg litt i overkant opptatt av dette med den kinesiske zodiaken, det må jeg ærlig innrømme. Men til gjengjeld er jeg ikke en av de vegetarianerne som fortsatt, etter tolv år sans svin på menyen, synes bacon lukter godt. Tygg litt på den!

Uansett, etter det jeg har kunnet google meg fram til så er grisens år, spesielt jord-grisens år, et meget godt år å tjene og investere penger. Uavhengig av hvilket dyretegn du selv tilhører. Godt for alle! Eller godt nok for de svina, som Tønteguri pleier å si. I tillegg skal det bli et godt år for vennskap, kjærlighet og glede, som jo betyr mye mer enn peng pung når sant skal sies.

Griseflaks for alle! Følg med videre, for så snart det nye grisefine året har rullet i gang så skal Kristin og jeg rulle ut våre ti bud for hva vi vil ha med oss videre fra 2018 (hundens år).

Ming tian jian!

Jeg har sett: Vita og Wanda, tre sesonger på rappen

NOE Å FORTOLLE?

(dette er vår nye spalte for å avklare habilitet)

Jeg går på RØD sone, og avklarer at jeg kjenner Sondre som produserer serien. Det var også derfor jeg begynte å se, fordi jeg alltid liker å se kjentfolk på tv. Etter tre sesonger kan jeg si at jeg ser ham pittelitt i begynnelsen av sesong to. Dårlig uttelling. Men føler meg litt som mormor som tok bilde av oss hvis vi var med på fjernsynsgudstjenesten, så det er et pluss.

Vita og Wanda er en dokudrama-serie om to helt ekte damer (de er 26, så jeg nekter å kalle dem jenter) fra Strømmen. De er opptatt av merkeklær og -vesker, har tatt skjønnhetsoperasjoner og er morsomme.

Frøken Mashadi (t.v.) og frøken Mashadi. Bilde fra NRK.

Det sier vel sitt at jeg slukte denne serien. Jeg har, uten å være altfor skrytete, et ganske hektisk program, og de fylte fint inn noen hull hvor det var fint at andre holdt på med ting. Jeg ble jo glad i dem. Jeg liker aller best hvor opptatt de er av mat. Jeg elsker når de er på fest og bare dytter i seg gratis mat, og snakker om mat-orgasmer og elsker hamburgere. Mat er jo veldig godt, da!

Jeg har også reflektert litt for mye over hvor mye sterkere øyemuskulatur de må ha enn meg, som klarer å blunke med de vippene der. Jeg ville blitt sittende som Stevie Wonder og ikke fått min egen tv-serie eller møte popartister.

Det var forresten det mest pinlige jeg har sett i hele mitt liv. Jeg måtte spole når de skulle intervjue will.i.am. Aj aj aj, for en kræsj i forventninger og forberedelser. De er aller best når de virrer rundt og snakker sammen. Noen ganger snakker de sammen ut i løse luften, da lurer jeg på om de snakker til seg selv eller til mobiltelefonene sine.

Det er altså alt i alt ganske festlig. Siden jeg ELSKER folk og hva de holder på med, enten det er Karl Ove Knausgård, Paradise Hotel eller folk på nabobordet på kafé, er ikke nødvendigvis disse de jeg ville hatt øverst på min liste (jeg KAN ikke være den eneste som drømmer om en slik serie med Torbjørn Røe Isaksen i hovedrollen? Jo? Nei?), men jeg har kost meg.

Karakter på en tilfeldig skala: 17 koalaer.

Altså hvorfor denne mannen ikke har kamerateam på seg hele tiden er mer enn jeg kan forstå. Jeg ville spist popcorn som det ikke var noen morgendag.

En god latter forlenger det meste

Jeg har glemt å fortelle at jeg har vært på date! Meg og mannen og en dame til. Hun heter Bridget. Ikke Jones. Christie. Ikke Christie Burg. Nei, Bridget Christie, hører du, som er på Times topp 10 liste over de festligste komikerne om dagen, og hun er british.

Bridget Christie, ikke Bridget Jones. Et pressebilde altså.

Okei, det var ikke bare oss tre da. Bridget Christie sto på scenen, og mannen min og jeg var to av publikummerne da hun hadde sitt stand-up show «What now?» på Parkteateret på lørdag. Showet begynte klokka 19.00, presist! Så da vi kom fem over, fordi vi hadde kjørt byen rundt (med el-bil) for å få tak i en akematte (utsolgt, partout), så var showet allerede i gang. Og tenke seg til, allerede fem minutter ut i showet var stemningen upåklagelig, upåklagelig! Vi lo, for å si det sånn. Selv uten å vite hva hun snakket om.

Parkteateret, sett fra siden for komisk effekt. Neida, klarer ikke snu det, og nå er det leggetid!

Jeg liker Bridget Christie veldig godt. Jeg liker både det hun sier og måten hun sier det på. Det er som om hjernen hennes ligger i badekaret, mens kroppen hennes løper i skogen. Det høres kanskje rart ut. Men uansett, bra energi og trygg levering. Snakket om alt fra Brexit, til terrorisme, til katten som svelget tanntråd, til han tv-fyren som var en rass og som pratet ned komikere med vagina.

Etterpå gikk vi for å få litt fôr, og da stakk vi på et asiatisk sted hvor de serverte bao bao og sushi, og da ble det bao bao selv om jeg var litt usikker på hvordan de så ut igjen.

Sånn kan bao bao se ut. Nå husker jeg det. Bildet er lånt fra en internasjonal Bao Bao restaurant i utlandet. Her: https://www.baobeacheats.com/# /0/

Siri Kristiansen kom og satte seg ved siden av oss, så tett at jeg kunne kjenne varmen fra låret hennes, og hun kunne kjenne varmen fra mitt, hvis du skjønner, men det funka fint det, å sitte så tett på date, vi prater aldri om kinky saker eller rare ting uansett, mannen min og jeg, helt fritt for Parental Advice og denslags, så for vår del ble det en helt normal date for vår del.

Dette var altså en anbefaling av Bridget Christie. Terningkast 6! Hva er vitsen, tenker du kanskje, showet er jo ferdig, og Bridget sitter nå hjemme i England og skriver på nytt materiale, og kommer antageligvis ikke til Norge før Crap Comedy Festivalen 2020 – og da har vi fått rullende fortau og blir henta av droner på vei hjem fra byen, så what´s in it for me! Eller mer presist: «What´s in it for you?»

Bridget Christie. British comedian, writer and actor. And owner of cowboy shirts. You know.

Vel, hun har skrevet en bestselgende bok i kategorien humor, så klart:

«A book for her» som du kan få laste ned som lydbok her:

https://itunes.apple.com/gb/audiobook/a-book-for-her-unabridged/id1017064668

eller du kan høre på hennes radioshow fra BBC «Mind The Gap» her:

https://itunes.apple.com/gb/audiobook/bridget-christie-minds-the-gap-series-1/id704393550

Bridget Christie ser kanskje helt vanlig ut, med helt vanlige klær og sviss, men under alle klærne og huden og blodet så har hun «funny bones», jeg lover.

Og nå er du rett og slett forberedt i god tid til 2020 – du kan følge henne på nettsiden og sjekke henne ut på youtube, og hva vet jeg, kanskje er du en veritabel globetrotter, som reiser til London rett som det er, og har lyst til å se henne på et show i hjemlandet hennes, i stedet for å slepe deg til nok en runde med pukkelrygg eller katteshow?

Takk meg senere. Yes, you can.

Finest på internett akkurat nå

Når folk snakker dritt om reddit og 4chan og jeg bare jeg husker en tid da ting var vakkert på internett, og så viser det seg at internett fortsatt er vakkert og jeg blir så rørt at jeg nesten nesten begynner å gråte (men ikke så mye som av digitale vennskap-storyen til NRK)

ok this reddit thread was too good not to share. it all started from someone’s mom made a egret painting which was her…

Geplaatst door Vincent Law op Zondag 27 januari 2019

Her kan du følge eventyret da noen begynte å male noens mamma som hadde malt en svane. Hegre? Storfugl? Djeez biologi var aldri mitt sterkeste skolefag eller quizemne.

Her er reddit-tråden

Her kan du se «familietreet»

Her kan du se akkurat hvor varm og fuzzy følelse jeg fikk inni meg:

Frost for nybegynnere

Det laver ned, og ikke i skjul, i hvert fall her hvor jeg bor. Man kan helt klart og tydelig se snøen som laver ned på trappa og på gata utenfor, og alle gatene bortenfor der igjen. Det laver ned med snø i skogen også, ned på trærne, på fuglene, på buskene, på grevlingene, revene og små, små mus som sover der nede, under den snødekte marken. Det snør på de levende og de døde.

Jeg har ikke tenkt meg ut for å måke. Ikke gå på ski heller. Jeg skal bare sitte inne og helst le. For snø er stas!

Apropos snø, på quiz, en gang før jul, var det om å gjøre å huske navnet på den som skrev diktet «Stopping by Woods on a Snowy Evening». Da husket jeg det ikke, selv om det lå og liksom vaket litt lengst bak i hukommelsen fra da jeg tok engelsk mellomfag (#humblebragging). Men jeg fikk ikke napp. Derfor, av hensyn til quizzere som er mer tilbøyelig til å huske «Milly Kakao» enn «Robert Frost»; her kommer første strofe i det berømte diktet, skrevet på jambisk tetrameter, tror jeg, diktet har et friskt tempo som passer godt i kaldt vær.

Whose woods these are I think I know.  
His house is in the village though;  
He will not see me stopping here  
To watch his woods fill up with snow.  

Så hvis du ikke er snø-glad, som meg, så vil jeg egentlig anbefale deg snødekte dikt og noveller. De har en melankoli og en skarphet, som passer perfekt når du kryper opp i sofaen og ikke finner veien til noe annet enn kjøkkenskapet. Ja, du vet hva jeg snakker om.

Hvis du derimot føler deg litt rar, litt spretten og rastløs av all denne snøen, så har jeg en tv-serie som passer perfekt for deg. Og siden siste to episoder ble lagt ut på fredagen som var, så kan du kose deg med alle episodene på rappen hvis du blir fengslet, sugd inn og blåst ut igjen, slik jeg ble.

https://tv.nrk.no/serie/trailere/2018/KMMA90101619/avspiller

Serien jeg snakker om heter MAGNUS. Ikke Håkon Magnus, eller Sverre Magnus, bare Magnus. Den er på NRK. Den er weird and wonderful, og siden mye av dialogen er amerikansk får dere som ikke skjønner det språket kaste dere av i svingen her. Skjønt, det har dere vel gjort allerede, med tanke på det engelske diktet overfor. Og, nei, jeg snakker ikke om dokumentaren «Magnus», om sjakkspilleren Magnus Carlsen, jeg snakker om humorserien om verdens dårligste politietterforsker, Magnus, spilt av Vidar Magnussen.

«Magnus» på NRK Underholdning, regi av Geir Henning Hopland, manus og hovedrolle Vidar Magnussen. Resten finner dere på rulleteksten. Masse flinke folk, lover, Volla på det.

Jeg har alltid trodd at jeg må ha noen engelske gener ett eller annet sted i slekta, men foreløpig har jeg bare funnet finsk og tysk blod baki der. Det kan forklare hvorfor jeg blir fort redd og fort sint, og det at jeg elsker både øl og vodka. Og veldig rare tv-serier.

Magnus er en veldig rar tv-serie. Jeg ser ingen logisk grunn til at noe av det de har funnet på manusmessig skulle kunne funke på skjermen, men så gjør det faktisk det. Til tider funker det helt sinnsykt bra. Sinnsykt er forøvrig det første ordet jeg ville skrevet for å tagge Magnus. Karakterene er suicidale, alkoholiserte, ensomme, snille, det er plenty av både zombier, troll, groupies, kåte gnomer og korrupte politifolk, og hovedpersonen Magnus er merkelig «lovable» til tross for sin flate utstråling og sine barnslige oppfinnelser og påfunn. Kost, mask og effekter er prim primula, og hvis du elsket «Stranger Things» kan du trygt gi deg i kast med denne. Det eneste minuset ved serien er den litt tradisjonelle castingen av kvinner, og den store overvekten av menn i de fleste bærende roller. It´s a man´s sinnsyke world, det her, som i den virkelige verden. Jeg liker den likevel, og det sier ganske mye om hvor morsom den er, ref tyske gener og sinne i teksten lenger oppe.

Og husk, grav deg ned i tide!

Spørrespalte #1

Takk, Mari, for å støtte opp om ideen. Vi kör derfor med to spørsmål fra den ene bloggeren. Den andre svarer etter beste evne.

Hva er forskjellen på isjias og lumbago?

Det ene er hovedstaden i Jordan og det andre i Elfenbenskysten.

Neida.

Joda.

Jeg vet ikke. Hvis jeg skulle gjette, ville jeg trodd at isjias er noe som gjør forferdelig vondt, men som går over. Lumbago høres derimot mer langvarig ut, men kanskje det er like ubehagelig som … hm, dagen derpå etter en vinflaske? Altså ikke gøy, men du skal ikke dø, heller.

Hvem av dem ville du gått til sengs med?

Hvis vi forutsetter at mitt forrige gjettesvar er riktig, vil jeg helst gå til sengs med Ludvig Lumbago. Jeg mener, en fyr som tar det skikkelig lugnt, kanskje spanderer en flaske rødvin først, kanskje blir det ikke mest sprelsk, men det er finest da.

Å gå til sengs med Ivar Isjias er akkurat like traurig som det høres ut, det er veldig, veldig raskt, og selv om hjertet ditt banket raskt da bildet hans dukket opp på Happn, skjønner du tegninga etter et par støt og takker bare for at du kan sende ham hjem etter kort tid.

PS.

Nå har jeg sjekket internett, og jeg ville ikke hørt på helseråd fra meg selv. Jeg tror dessuten at jeg både har isjias og lumbago, og jeg var hypokonder fra før og trenger ikke å vite om mer. Dessuten, Mari, og dette MÅ du høre på: Det står klart og tydelig at du ikke skal gå til seng med verken den ene eller andre. Hm, det var ganske moralistisk – du må rett og slett bare gå til sengs med ham du er gift med.

Hvis også det er vanskelig, kan jeg på det sterkeste anbefale Esther Perel. Jeg ELSKER henne. Så her er første episode i podkasten hennes. Ikke ta tittelen på episoden personlig, Geir.