Mighty Meryl

Setter du pris på skuespill i verdensklasse? Ja, da har du kommet til riktig artikkel. Denne artikkelen er nemlig en hyllest til hun jeg mener er verdens beste skuespiller, intet mindre.

Verdens beste skuespiller, med utdannelse fra Yale og lang erfaring med organisasjonsarbeid for miljøet fra Mothers & Others, som hun var med på å starte i 1989. Hun er også engasjert i et knippe andre organisasjoner, som Women for Women International, the Committee to Protect Journalists, Donor Direct Action, Women in the World Foundation og Partners in Health. Hun er en populær foredragsholder og bildet over er fra: https://www.maconferenceforwomen.org/speakers/meryl-streep/

Jeg snakker selvsagt om Meryl Streep. Eller Mary (navnesøstera mi!) Louise Streep. Eller Meryl Deep (ingen gjør klok som Meryl), Meryl Veep (ingen gjør sorg som Meryl), Meryl Creep (ingen gjør skummel som Meryl), Meryl Leap (ingen gjør vågemot som Meryl) og Meryl Sweep, hver gang det er Oscar-utdeling.

Med tre gylne statuer på peishylla, og tjue nominasjoner under beltet – må man vel kunne si at Meryl Streep sveiper med seg priser og roller raskere enn du får sagt «Broene i Madison County».

Og i dag fyller hun 70 år! På årets lyseste dag, som man kan tenke seg er passende for den mest lysende stjernen på skuespillerhimmelen. I en alder av 70 år. Jepp, det er her du hører harpemusikk i bakgrunnen.

Det herlige med Meryl (ja, vi er på fornavn), er at hun bruker sitt engleaktige ytre, og sin uskyldige stemme, til å mane fram en glødende sårhet og de mest suspekte undertoner i alle karakterene sine. Hvordan hun får det til aner jeg ikke. Marian Saastad Ottesen har noen av de samme kvalitetene, hvis du for eksempel har sett henne i «Vikingane» skjønner du hva jeg mener. Men snakker vi om navnesøstera mi. Det er ikke hennes berømte rolle som «Anna Wintour»-aktig redaktør i «The Devil Wears Prada» jeg snakker om her. Men ta for eksempel måten hun gestaltet stemmen til Jessica Lovejoy i The Simpsons, du vet, Reverend Lovejoys eldstefødte datter, som med et engleaktig ytre og en djevelsk sjel, sjarmerer Bart.

Og så kommer vi liksom til poenget med hele teksten, som kommer lovlig sent og helt uten forvarsel – nemlig Meryl Streeps ankomst i en av mine favoritt-miniserier gjennom tidene, «Big Little Lies».

I utgangspunktet var «Big Little Lies» ferdig. En enkelt mini-serie, punktum finale. Den sluttet på eksemplarisk og tilfredsstillende vis, og så levde de ulykkelige i alle sine dager, noe vi ikke skulle få vite noe mer om. Men akk, med en sådan suksess bak seg, var det jo fristende å tenke seg at det var mer melk igjen. Og gjett om det var, gjett om! My milkshake brings all the boys to the yard! Damn right, it´s better than yours! Jeg er takknemlig, på ekte, for at Liane Moriarty skrev boka som var utgangspunktet for serien, og at Witherspoon og Kidman kjøpte opsjonsrettighetene til boka.

Jeg tror faktisk ikke NOEN mann kan forstå hvor tilfredsstillende castingen på denne mini-serien er for en kvinne. Her er det altså et helt perlekjede av perleroller, med ekte, helt ekte saltvannsperler, som alle jo vet er perfekte, nettopp fordi de aldri blir helt perfekte. Ekte perler har skavanker, overflaten er aldri helt glatt, men de skinner alle på en helt spesielt måte. Alle kvinnene i «The Monterey Five», fra Shailene Woodley til Nicole Kidman til Reese Witherspoon (snakk om undervurdert skuespiller!), til Zoë Kravitz og fantastiske Laura Dern, er kvinner du ikke blir ferdig med å se på. De er rå i seg selv, og makser rollene sine i hvert eneste sekund de er på skjermen.

Ta for eksempel i Reese Witherspoon som Madeline i traileren over, i scenen med rektor på barneskolen, i det hun plukker med seg en liten muffins:

«I dont even like to chew. I shove them down.»

Dette er ikke kvinner du kødder med. Og som om ikke castingen var pitch-perfect fra før, så kommer Meryl Streep inn fra siden og bare EIER hele serien fra episode én av «Big Little Lies 2». Fritt for å ikke være i Celestes sko her (Nicole Kidman), når Meryl Streep, som Mary Louise (!) Wright, mamma til hennes døde eksmann, nesten hvisker med sin «snille» stemme:

«Hoooooo, you left that out, too…»

For hva er det som blir utelatt? Hva er det Mary Louise ikke får vite om sønnens dødsfall? Hun vet at noen vet. Og det lukter trøbbel lang, lang vei bare man ser henne på skjermen.

Helt til slutt, en liten video som viser navnesøstera mi opp gjennom sin sykt imponerende karriere:

Vi avslutter det hele på Merylsk vis, fra hennes rolle i filmen «Doubt» der hun spiller en rolle som rektor og søster Aloysius på en katolsk skole, og får mistanke om at en av prestene har svin på skogen. Når han forsøker å berolige henne, få henne fra å undersøke saken videre, svarer hun med knusende sinnsro:

«I will decide what’s important»

Og vet du hva, Meryl, bursdagen din er viktig. Den er det. Gratulerer med 70-årsdagen!

Bli med i samtalen

1 kommentar

  1. Jeg ble så glad av dette! Jeg suger på filmhistorie, har sett altfor lite, så for tiden (de nærmeste årene) har mannen og jeg et Streep-maraton gående. Så langt har jeg fått sett Broene i Madison County og Out of Africa, så langsomt blir den kulturelle kapitalen min bedre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *