Kultur for tøffe tider

Det er mye å gjøre for tiden. Jeg bare håper Mari lever, hun står i verste dødlinjekjøret, der jeg var for noen uker siden. Nå er det verste jobbmessig over for min del, men om noen dager skal jeg flytte, og alle som har forsøkt å pakke ned livet sitt i flyttekasser, vet at det ikke akkurat er en tur i parken.

Men men. Derfor har jeg blitt fascinert over kulturinntaket mitt den siste tiden. Det er tydelig at jeg velger kultur for slitne hjerner:

Jeg er på Harry Potter-kjøret. Nå 1/4 uti bok 5, den er jo langt som et vondt år, men den er bra, og jeg kjenner det så godt. Jeg lytter og lytter.

På tv-en ser jeg How I Met Your Mother. For … åttende gang? Episodene får surre. Vi ler sammen i sofaen.

På lyden hører jeg favorittspillelister, eller soft piano listenings eller hva Spotify kaller det. Forrige helg var jeg på Backstreet Boys-konsert (!!!), og det var ganske magisk. Jeg gråt, helt uironisk, under Show Me the Meaning of Being Lonely. Jeg tenkte på gamle dager og tider som skal henrulle og jeg strakte hendene etterpå i været og skrek woooooooho.

Men jeg leser også Anna Karenina. Jeg bestemte meg plutselig for at nå skal det skje, og jeg leser noen sider hver dag, og det går fremover. Nå er det en hest og grev Vronskij. Burde man ikke forresten bli litt forelsket i noen i en slik bok? Det skulle kanskje være Levin, men han er altfor sutrete.

Og jeg skriver. Jeg har et notatdokument jeg åpner stadig vekk, og jeg skriver mer i det. Det kan godt hende det ikke blir noe av, men det er så deilig å ha noen karakterer jeg vet hva skal oppleve, og så ville la dem få oppleve stadig litt mer av det.

Og jeg leser jo gode nekrologer, da. Å være nekrologredaktør i Aftenposten kunne jeg aldri sett for meg at var mulig for ett år siden, men det var det. Tenk at jeg får penger for dette. Ikke si det til Schibsted, men det der kunne jeg faktisk gjort gratis.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *