18. mai-tale

Kjære landsmenn, landskvinner, bykvinner, bymenn, alle byfolk, romfolk, synstolk og Dolk,

vi står på ingen måte samlet i dag. Noen av oss pleier hodepinen etter den festdagen som var i går, noen feiret ikke fordi de ikke kunne, ville eller måtte, noen har bunadsgnagsår og andre russetinitus –

men uansett er vi i gang med dette nye året, dette såkalte første året etter 17. mai 2019, det som starter med den stasen bunadene ikke er, nemlig grangpri, selv om det skal være i et land vi ikke liker,

og hva skjer med ting vi ikke liker, forresten? Alle er vi vel enige om at det er litt koko, dette kongehuset vi har, men hvis de først blir koko, nei da friker vi ut?

La dem være koko. Vær litt koko, du også. Gå en tur i skogen, hør gjøken, plukk litt søppel, ta det med hjem, resirkuler, skru av nettavisene, bare resirkuler, bruk solkrem, slapp av, ikke alt du skal gjøre skal være nyttig, og du trenger ikke vise det frem, bare gjør det.

Jeg tenker vi sier at uansett hvor du er, så er attende mai begynnelsen på noe fint nytt og rart, det neste året, og hvem vet, kanskje det er du som har ditt år nå, men hvis du skal ha det, må du slutte å bry deg så innmari mye om hva alle andre holder på med og heller passe på deg selv, passe på dem nærmest deg, passe på dem litt lenger unna deg og passe på dem lengst unna deg.

Pass på dem, husk at revolusjoner spiser sine barn, prøv å ikke bli spist, hverken av det gode eller det onde, for vi trenger deg her, for vi trenger alle her, for det er for svært, hele dette nye året med så mye ting i seg, og vi andre klarer det ikke alene.

Jeg håper noen passer på denne fuglen. Image by Psubraty from Pixabay

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *