Hvorfor bygger man ikke pent i Oslo? Eller: Spirene, årstallene og rosafargen som forsvant

Selv om jeg hadde verste PMS-en og mensverken da jeg trasket utslitt på slutten av en dag trasket her, ble jeg helt sånn HALLO BARN DERE MÅ SEEEEEEE PÅ HUSENEEEEEEEE

Nå har jeg reist rundt i Europa, og til mine barns fortvilelse blitt stående pal stille ved nesten alle bygg. «SE SÅ FINT DA! OG HER! OG DER! SE PÅ DEN BALKONGEN!»

København, Innsbrück, Verona, Venezia, alle små byer vi kjørte gjennom, Lübeck, ach Lübeck wie ich dich liebe, alle byene har disse trange smugene, gatene, høye, tynne hus, men også tyrolerhus og boligblokker. Jeg har sukket over dere alle.

Disse husene og fjellene står ikke egentlig denne veien, det er lenger unna ekvator enn dere tror.

Så tenkte jeg på: Hvorfor bygger vi ikke sånn i Oslo? Hvorfor bygges alle hus så firkantet og hvit-grå som overhodet mulig? Er det virkelig sånn at noen mener at det er objektivt sett PENEST? Eller handler det bare om pris? Er det så mye dyrere å ha en vakker ornamentering på et rekkverk? Koster rosa maling mer?

Det er kommet politiske signaler om at man ønsker mer koordinerte farger og et tydeligere uttrykk. Alle som har satt sin fot på nye Ensjø eller i Barcode skjønner vel hvorfor.

Kunne vi virkelig ikke brukt hundre tusen per leilighet på klatreroser, årstall tegnet på forsiden, gallionsfigurer under mønet, grønne vinduskarmer, eller en klokke i gotisk stil? Eller gatekunst, som denne vidunderlige bokhylle-veggen. Plis med sukker på.

Et tårn, for eksempel. Hvorfor bygger vi ikke tårn lenger? Eller spir? Hva skjedde med spirene??

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *