Westlife let deg inn til mi inste dør

Som kulturentusiast sier vi vel alle høyt at all kultur er bra kultur, ingen grunn til å skjemmes over noe, men her om dagen var det skjemming, skam, shame, scham.

Westlifes «World of our own» surret i shufflen på vei opp heisen på jobb. Det er en av de første sangene jeg lærte å dirigere, og plutselig datt det en oversettelse inn i hodet mitt, så jeg åpnet datamaskinen og begynte å skrive

Å, vi har ei lita verd for oss sjølv
Eg fortel ting eg ikkje har gjort før
Eg let deg inn til mi inste dør
Kva kan eg gjere utan deg?

Og alle dei tinga som eg h

Og så gikk skjermen i striper, og så i svart, og jeg bare ææææh og svenskestartet flere ganger, men neida, datamaskinen hadde tatt repern.

Og jeg ville ikke gå til helpdesk og at de skulle se hva som sto på skjermen. Så jeg prøvde igjen og igjen, sludret med noen kolleger, men skjønte til slutt at jeg måtte på helpdesk.

Der ble jeg spurt om jeg hadde noe lokalt på denne maskinen, og jeg kunne ikke likegodt si «jo, du, jeg var i god sving med å oversette en boybandlåt til nynorsk ala Moren Vesaas», så jeg sa bare «nei», og så fikk jeg lånemaskin og brukte resten av dagen på å prøve å få tilganger og få den til å oppføre seg.

Men nå har jeg i alle fall fått delt det her. Her er et safespace hvor det ikke skal skammes.

Vel, eg er vel klar no
for å slå meg til ro
Alle krumspring er tatt
det er sant, det sver eg.

Inga «men» eller «kanskjer» (men eller kanskjer)
når eg går i to
reddest eg alltid av nokon
og taus, d’er deg

Ja, artig korleis livet kan sjokkere såpass
Eg blir nett no vár på kva du gjer

ALLE SAMMEN PÅ REFRENGET!

Å, vi har ei lita verd for oss sjølv
Eg fortel ting eg ikkje har gjort før
Eg let deg inn til mi inste dør
Kva kan eg gjere utan deg?

Og alle dei tinga som eg har søkt før
har alltid vore her utafor mi dør
Og all den tida eg søkte noko nytt
Kva kan eg gjere utan deg?

Bli med i samtalen

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *