3 høyaktuelle filmer som du kan se om igjen, hvis du er gira og ikke lei eller altfor preget av ukas viktigste nyhetshendelser som har gjort at noen av oss har sittet klistret til nettavisene døgnet rundt:

NOTABENE: Siden det gikk relativt bra med alle de ekte menneskene som var involvert i denne spennende nyhetsuka og helga som vi nå har bak oss, har vi valgt å publisere denne listen, med håp om at folk tar det med et smil og ikke med et gulp. Husk, det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.

Her kommer de altså: 3 filmer som på mystisk vis er høyaktuelle og som du kanskje har lyst til å se om att.

1. The perfect storm. (2000)

Denne filmen er først og fremst en viktig påminner om at man aldri må skilles som uvenner, for hvem vet hva værgudene har på lager, sant?

Dette er en biografisk katastrofefilm fra
2000, regi av Wolfgang Petersen, med både George Clooney, Mark Wahlberg og Diane Lane som skuespillere. Den handler om fiskebåten Andrea Gail og dets mannskap, som på grunn av en fuskende ismaskin bestemmer seg for å kjøre gjennom stormen som bygger seg opp ute på havet – for å rekke tilbake til land før fisken de har fanget blir dårlig. Den avgjørelsen angrer de på. Eller de rekker knapt å angre, vil jeg tro, ettersom de havner i en vill dødskamp med elementene. Et søsterskip sender ut Mayday-signaler, et helikopter forsøker å redde dem, men lykkes ikke, og alle disse må reddes av en redningsskøyte. Hvordan det slutter vil jeg ikke røpe her, men bra går det jo ikke.

Selv så jeg filmen på en bitteliten skjerm en gang jeg var høyt oppe i en flyvemaskin, i et spesielt turbulent luftrom. Du kan jo se filmen i en sofa som ikke krenger og takke deg selv for at du ikke er til sjøs eller lufts, men til lands.

2. Titanic (1997)

Denne filmen er først og fremst en påminner om at å male nakenbilder av noen er en dårlig idé, sant? Både på cruiseskip, på utdrikkingslag og elektronisk.

Dette er nok en biografisk katastrofefilm, fra 1997, med en sterk romantisk tvist, James Cameron på regi, og selvfølgelig som alle vet Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene. Den var lenge en av verdens dyreste filmer, med sitt budsjett på 200 millioner dollar. I filmen møter førsteklasse-passasjeren Rose (som egentlig er på tur med forloveden) den skjønne Jack, som redder henne fra et suicidalsk innfall, og de to blir forelsket. De har sex i bil på bildekket. Er det ikke rart at de hadde bildekk allerede den gangen? Blir oppdaget. Forloveden blir forbannet. Skyter med håndvåpen. Nude-painting med dyrt halssmykke. Mer drama. Isfjell. Båt knekker i to. Jack ofrer seg. Havet gir og havet tar.

Denne filmen har jeg sett mange ganger, men ikke like mange ganger som Dirty Dancing, som ikke er en katastrofefilm, og derfor ikke nevnes her.

3. En helt vanlig dag på jobben (2010)

Denne filmen er først og fremst en påminner om at Norge er et veldig veldig lite land, og som Tysklands første kansler, fyrst Otto von Bismarck, en gang skal ha uttalt «den som vet hvordan politikk og pølser og aviser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn». 

Dette er nok en biografisk katastrofefilm, denne gangen fra norsk medieverden, om norske journalisters arbeidsmetoder, nærmere bestemt i Se og Hør, med Terje Rangnes på regi. I filmen heter ukebladet Folk flest, men vi lar oss ikke lure, selv om den minner oss veldig om tittelen til filmen «Folk flest bor i Kina».

I filmen finner vi Ingar Helge Gimle som Sven O. Høiby, og innimellom har jeg lurt på om ikke Ingar Helge fikk litt lyst til å beholde det kritthvite skjegget etter at filmen var ferdig, for det kledde han virkelig, det må jeg si. Ellers spilte Jan Gunnar Røise Se&Hør-journalisten Håvard Melnæs, flere kjendiser, som Mette Marit og Mikkel Gaup, dukker opp, og manus er av Erlend Loe. Melnæs selv uttalte at «svært lite av det som skjedde i filmen var fiksjon», og det er alltid spennende.

Når filmen fra VG, eller Vredens Gnag, kommer, anes ikke, ei heller når filmen fra Viking Sky blir virkelighet, men at den norske filmbransjen etter denne helgen må føle seg som mygg i Lillestrøm etter rotbløyte er det ingen tvil om.

Mitt lille forslag til casting, hva om Fartøysjef for 330 skvadronen på Ørlandet, Karen Segtnan, som fløy i 12 timer i strekk (!) for å redde cruisepassasjerene på Viking Sky, blir spilt av Agnes Kittelsen?

Som bonus helt til slutt får du et klipp fra filmen «Folk flest bor i Kina», som jeg ikke husker hele handlingsforløpet til, men denne scenen husker jeg svært godt. Når jeg nå ser den om igjen drar den veldig ut i tid, men så var det også gamledager:

Bli med i samtalen

2 kommentarer

  1. Katastrofefilmer får jeg bare av panikk av, men å skrive manus til denne vårens medie-/politikkdrama hadde jeg med glede gjort. Hadde jo ikke trengt å finne på en eneste ting for å skape drama.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *