Rosa på ball

«Tänk att få dansa med Andersson,

lilla jag, lilla jag, med Fridtjof Andersson!

Tänk att bli uppbjuden av en så’n populär person.

Tänk vilket underbart liv, det Ni för!»

Courtesy of Molly Goddard. LFW Autumn/winter 2019.


– Si, meg hvordan kjennes det å være sjarmør? 

I Evert Taube-svisken «Rosa på ball» får sjarmøren danse med sin unge beundrer. Må nesten skrive beundrerinne, siden vi skal helt tilbake til 1942, da sangen dukket opp. Lenge før MeToo, lenge før Muser & Menn. Rosa, som med beundrende blikk klynger seg til herr Andersson, og undrer på om hun kan inspirere en som ham, sjarmøren. Mannen benevnes med etternavn, han er selveste Fridtjof Andersson, hun, Rosa, kun et fornavn i forbifarten, i en liten dans. Mannen som griper kvinnen, kanskje bakfra, i en uskyldig liten svingom. Som en Trond Giske, i pastell, se det for deg. Eller, nei, ikke. Uskyldens tid er forbi. Vi er alle skyldige. 

Du skal gjemme deg bak et rimelig stort trekkspill, eller synge med tydelig ironisk røst hvis du skal lire av deg «Rosa på ball» i dag uten å virke nedsnødd. Eller var kanskje sangen ironisk allerede från början? At tekstforfatteren synes Fridtjof er like latterlig som Rosa, der hun smisker med ham og han lar seg smiskes med? Der hun koketterer og han strør om seg med komplimenter. Hvem forfører hvem?

Uansett, i 2019, post generasjon ironi, in medias misogyni – men post MeToo, så sies alt i klartekst. Kvinner er så sinnsykt lei av å si «he, he, he» hver gang de hører en dårlig grovis (er ikke alle groviser dårlige? Ps : gratis forslag til hovedfagsoppgave, vær så god), så nå sier vi alt i klartekst.

Og for å hamre det inn, som i en begravelse, at nå SØRGER vi, vi sørger over hvor triste dere menn er, så dronet den ene Hollywood-stjernen etter den andre ned de røde løperne kledd i sekk og aske på The Golden Globes-utdelingen vinteren 2018. Noen dro på seg brallorna på The Grammys.*Fargene var vekk. Som om kvinnene ville stryke vekk alt som var kvinnelig og lekent fra klærne sine, kle seg som sorte pantere, med stål i ben og armer. Eller det reneste hvite. De uskyldige.

Men etter vinter kommer vår, og allerede under Oscar-utdelingen det året var fargene tilbake. Flere hadde på seg en pin for å hendre Time´s up-bevegelsen, som samler inn penger for å gi juridisk hjelp til ofre for seksuell trakassering. 

Den 10. april 2018 slapp Janelle Monae låten Pynk. Som i pink. Som et svar, kanskje, på Trumps «Grab them by the pussy». I musikkvideoen, som er så rosa at det klikker for meg (på en bra måte), med rosa sand, rosa fjell, rosa milkshake, rosa klær, rosa himmel, rosa fittebukser, og en myk pus som Janelle slipper ned på gulvteppet. Hun grabber ikke pussy, hun slipper pussy.

Og nå, i disse røde løper-tider, og moteuketider så har det rosa fullstendig tatt over. Det er en feminin comeback som er så knall at Bobbysocks blekner til sammenlikning. Det er det man kan kalle power pink, men også powder pink, og det er knall korall (Living Coral 16-1546), som jo er årets farge, utnevnt av selveste Madame Pantone.

Du har vel ikke glemt Sara Danius? Vi glemmer aldriDanius, og har et stort rosa alter her i de imaginære lokalene til Mynte Krusedull, der vi tenner røkelse og ofrer tørkede bringebær til hennes ære hver dag. 

Look, no hands! Courtesy of Marc Jacobs, spring/summer 2019 collections.

Var det Danius som satte i gang hele greia? Har @mollygodard fulgt nøye med på Svenska Akademian? Og alle de andre designerne? Hele den fulle, freshe, fandenivoldske rosa kles-eksplosjonen som «gjelder» for både vår/sommer-visningene som vi (eller, jeg, da) så tidlig i høst, og høst-vinter-visningene som vi ser i disse dager? Som skuespiller Sarah Paulson på den røde løperen under Oscar-utdelingen? Brandon Maxwell kjolen hennes var TDF (to die for). Og Helen Mirren? Eller Maya Rudolph og Angela Bassett (Reem Accra)? Alle skuespillere med PUNCH. Eller Gemma Chan (Valentino Couture)? Samtlige klinte til med fifty shades of rosa. Det er en type klær og en farge som er så langt fra «he, he, he» som man kan komme med konfeksjon. Som Janelle Monae sier det i sangen: «’Cause boy it’s cool if you got blue. We got the pink». Snakk om å eierosa. Så får det heller være at enkelte kritikere mente at selve «pink»-ordet i teksten til Monae var diskriminerende, for alle er jo ikke rosa dernede, er de vel? Vel, som Janelle selv synger, vi snakker indre, indre-indre, ikke ytre labia her, og nå tror jeg rett og slett at teksten min slutter så vi ikke havner i pornoland. Og husk, when in doubt, dress in pink. Gjerne i kombinasjon med rødt, gjerne noe stort, tenkt BDE – såkalt Big Dress Energy. Stort og deilig å gjemme kroppen i, samtidig som man viser sjela si. Kanaliser din indre Danius. Rosa, vi elsker deg, altså fargen, ikke piken.

Courtesy of Molly Goddard, Autumn/Winter LFW 2019.

«Visan om Er, Fröken Rosa,

får Ni i kväll till Ert bord.

Medan vi talar på prosa

diktar jag rimmande ord.

Tyss, ingen såg att jag kysste Er kind.

Känn hur det doftar från parken av lind,

Blommande linder kring mån’belyst stig.

Rosa, jag älskar dig!»

*Brallorna = bukser

(Bukse, ofte omtalt i flertall som bukser, er et klesplagg som dekker underkroppen og omslutter en større eller mindre del av hvert bein. En bukse skiller seg fra en kjortel eller kjole ved at den har atskilte rom til hvert bein. Bukser finnes i en mengde varianter, deriblant som langbukser, knebukser og kortbukser. Wikipedia)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *