Det er en ny angst i byen

Jeg var kanskje litt kjapp på avtrekkeren da jeg skrev at FOMO er ut (Fear of missing out). For nå har jeg akkurat fått beskjed på øret her, fra England (London Calling), at det aller siste innen angsting involverer akkurat de bokstavene der, F og O og M og O en gang til – pluss en bokstav til. Jeg snakker om FOMOG. Fear of Missing out on goals. Altså redselen for å ikke nå målene man setter seg. Uff. Dette er som du skjønner SSS! Some serious shit. For her er angsten rettet mot seg selv, det er ens egen skyld hvis man ikke når målene man setter seg. Gode gamle FOMO, fear of Missing out, var en tur i parken til sammenlikning. For det hadde ikke noe med deg å gjøre. Du var på utsiden og tittet inn, og når den voksne deg åpnet øynene så forstå du, i det minste forsto underbevisstheten din, at det er veldig barnslig å være veldig opptatt av hva andre gjør hele tiden. Men FOMOG handler om deg selv. Ditt indre deg. Og ditt ytra kaos. I uskjønn forening.

Så da har du en trippel whammy, rett og slett, av selvpåført lidelse. Først legger du 1: altfor ambisiøse planer (og dette er jo egentlig en god ting hvis man er kvinne!), eller mer sannsynlig, du legger for mange planer, og så kladder de ulike planene det til for hverandre, for som mange av oss vet, mange gjennomførbare planer gjør ingen sommer! Så kommer selve livet i mellom, punkt 2: det er syke barn, syk deg selv – eller bare god gammeldags prokrastinering, så da sitter du der med de vanlige tingene du må gjøre, som ikke blir gjort, pluss ambisiøse planer som stivner som gammel plastelina, og så kommer punkt 3: Alle planene dine, og det ekte livet ditt smelter sammen, på en uappetittlig og skremmende måte, du klarer ikke lenger prioritere eller fokusere på det som virkelig er viktig. Alt ligger i en haug. Som enslige sokker, med ulik farge, og alle er det hull i. Skjønner? Molto stressante, indeed!

Jeg fikk forresten tipset fra London via instagrammen til moteskribent Pandora Sykes, men har ikke lest det hun har skrevet om fenomenet, bare registrert det, saken hennes er bak mur hos The Times, og for at ikke også jeg skal renne over av angst (min egen heter FOIPW – fear of International Pay Wall), så kunne jeg rett og slett ikke begynne å e-abonnere på denne britiske avisen. Tok meg en halv arbeidsdag å avslutte mine e-abos på NYT og DN:SE. Anywho, snakkes senere, skal bare gå og slette noen planer.

Bli med i samtalen

1 kommentar

  1. Podcasten til Pandora, som hun har sammen med Dolly Alderton, The High Low, anbefales på det VARMESTE. Der har hun også snakket litt om FOMOG, utenfor pay wall!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *