En altfor trist (men vakker) kortfilm som du kommer til å like

På søndag var jeg med barna og venner på Vega scene, hvor de har det fantastiske tilbudet «Knøttekino». Det var rett og slett fem kortfilmer på skjerm, med sofa, dempet belysning og rimelig pris. Tipp topp! Temaet var «ull og tråd», så vi så blant annet denne:

Men den første, «Lost and found», vel, den ble vi ganske satt ut av. Den ligger fritt på nett, så jeg anbefaler deg å bruke syv minutter av livet ditt på den:

Lost & Found from Goldy on Vimeo.

Nydelig er den, for noen bilder den skaper, men altså. Snufs. Jeg storgråt. Jeg gråter fortsatt når jeg tenker på den trådstumpen.

Her er det bakomfilm og bilder og etc.

Kanskje vi kan diskutere det litt her. Ja, jeg synes jo at barn skal kunne se filmer som er triste og ordentlige, men dette var da VELDIG trist og VELDIG skummelt? Er det en barnefilm, eller er det en voksenfilm – men så tror vi bare at stop motion kosedyr må være barnefilm? Burde han ikke klart å hekle sammen vennen sin til slutt, i alle fall at det var litt bevegelse i den halen? Et lite håp? Et bittelite håp? Er det for mye å be om?

HÅP

Hvem er mest schjendis? Grydeland vs. Storrusten

Ok, jeg vet ikke helt hvordan dette cupmesterskapet skal gå for seg, men jeg har en lørdagskveld og en datamaskin og jeg PROKRASTINERER ÅKEIIIIII

Runde 1: Hva googler folk om deg?

Vel, dette var ganske forventet, tenker jeg. Kanskje litt overraskende at ingen husker at diktsamlingen min heter Barsel, men greit, greit.

Hoho! De husker hva Maris bok heter (Som hund og katt, den du skal kjøpe i julegave til dyreglade familiemedlemmer), men du og du som de lurer på sivilstatusen! Er hun gift, har hun kjæreste, har hun ektefelle, har hun Jan Zahl, har hun barn, har hun …

Svaret er forøvrig (så langt jeg vet) hhv. ja, nei, ja, ja (men bare som jobbektemann), ja x3.

Og tenk at hun har vært i Asylet, da dere! Jeg har ikke engang turt å se den.

Runde 1: Storrusten 0 – Grydeland 1

Runde 2: Hva står det om deg på Wikipedia?

På forrige bilde kunne dere jo se at det har jeg allerede tenkt over.

Lang fin bio. Men ingenting om mann, barn, zahler, alt det som folket bryr seg om.

JA DET STEMMER JEG SKJØNNER IKKE HVORFOR

Runde 2: Storrusten 0 – Grydeland 2

(Men det skal sies at Grydeland har tilbudt seg å skrive wiki-profilen min hvis jeg bare sender henne basic facts om meg selv, så siden jeg har en schjendis som vil skrive MIN wikibio er kanskje jeg mest kjendis? Interessant catch-22 det der.

Runde 3: Hvem ser fjongest ut på forfatterportrettet sitt?

Jeg ser hvorfor dere nå vil mene at dommeren er inhabil. Men det blåser jeg i.

Jeg berømmet Mari i store doser da jeg så dette bildet. Det er riktig fint, og hun fortalte meg et eller annet Camilla Pihl-triks for å få sånne krøller (det var noe med hestehale? Tror jeg? Hehe, har aldri trengt å jobbe med det). Men uansett: Pene øredobber, casual stil, nøytral bakgrunn, jeg liker asymmetrien i jakken hennes. Store knapper. Ok, begynner å erindre hvorfor jeg ikke er en moteblogger.

Velger såklart det bildet jeg er mest fornøyd med, tatt av motefotograf Julie Pike. Sjekk den rødfargen på leppene, a. Sjekk det bustete håret da jeg tenkte «Kan Solstad, kan jeg!» og bare lot gro. Sjekk åker jeg står i! Der snakker vi innsats! Jeg var så sulten på dette tidspunktet at jeg nesten gråt, men jeg klarte å holde meg til jeg kom meg til bilen. Vet dere hvor langt man må kjøre gråtende fra Brønnøya før man finner noe mat? LANGT.

Jeg vinner på krøller. Sårri, Grydis.

Runde 3: Storrusten 1 – Grydeland 2

Runde 4: Vilt og poetisk liv

Kjendiser skal helst sprute champagne og træsje hotellrom og skrive om natten og leve om dagen og ikke bry seg om hva andre mener og gå på rød løper.

Her føler jeg det er vanskelig å gi noen av oss poeng. Småbarnsmødre kan liksom ikke vinne i det gamet der, så lenge lus finnes og søppelposer begynner å lukte.

Runde 4: Storrusten 1 – Grydeland 2

Runde 5: Kjendisvenner

Alle vet at kjendiser trenger andre kjendiser for å være kjendis. Jeg har sett bilder av Grydeland sammen med UTROLIG pene mennesker. Ok, jeg vet at egne venner vil ta dette som en fornærmelse, og jeg elsker dere, men vi ville sett rare ut på Se og Hør-fest. Grydelands venner har sånne ballonger med konfetti i, liksom.

Men nå sa jeg faktisk «huh!» høyt da jeg oppdaget at hun har færre Facebook-venner enn jeg! Bare 64 prosent av hva jeg har. (Det at vi begge kan prosentregning trekker oss kanskje ned, jeg tenker at kjendiser ikke skal kunne matte? Eller betyr det bare at vi aldri kan bli med på Paradise? Er det minuspoeng?)

Uansett. Jeg takket ja til å lese på Grydelands slippfest i fjor, før vi kjente hverandre ordentlig, bare fordi det skulle komme så mange kjendiser. Jeg scrollet nedover inviterte-listen og pep. Etter at jeg hadde pepet på selve festen fordi jeg så Hallgeir Kvadsheim (jeg tror kanskje jeg har et problem), satt jeg i en sofa og pep. Og snakket bare med én kjendis. (Om lus, faktisk. Småbarnsmødre be småbarnsmødre.)

Jeg er usikker på om dette gir meg minus eller Grydeland pluss, men jeg velger å være raus og si:

Runde 5: Storrusten 1 – Grydeland 3

TIL SLUTT

Her kan jeg velge å dele ut noen siste visdomsord eller minuspoeng. Jeg begynner å ane hvor patetisk denne bloggposten er og tenker at jeg kanskje skal avslutte, men hvis jeg avslutter må jeg jo tilbake til det jeg holder på med. Som er et manus som kanskje kan gjøre meg veldig schjendis og at alle tilber mitt geni (?), så kanskje jeg skal avslutte her og si at du vinner denne runden, Mrs. Stockpotland, men bare vent! Bare vent!

Nobel-kjoler och -tiaraer! Her var det flott.

Først litt standard-løp:

Embed from Getty Images

Gjesp.

La oss dra over Svinesund.

Embed from Getty Images

Et gigantisk u-gjesp! For en fest den tiaraen er. Det er en smaragdtiara Sofia fikk til bryllupet av sine svigerforeldre, men toppene kan byttes ut, og dette er første gang vi ser den med turkiser. Ny-deh-li.

Embed from Getty Images

Denne kjolen til Victoria har jeg mixed emotions for, men det kan se ut som hun har tatt to Svenska-Akademien-menn, knøvlet dem sammen og tvunget dem til å gå skrått på knærne, så det tenker jeg er et statement vi kan støtte.

Embed from Getty Images

Hun er så pen at det er litt vanskelig, rett og slett. Flott strålediadem, så pent med det lyseblå mot det sorthvite.

Embed from Getty Images

Dronning Silvia spiller storartet i sitt dronning Silvia-spill, men …

Embed from Getty Images

Rååååsa!

Embed from Getty Images

Jeg har dødd og kommet til tiara/øredobb-himmelen. Får hodepine bare av å tenke på å klare å holde de kiloene der oppe med ørene, men men. Ikke mitt problem.

Embed from Getty Images

Kjolen er forresten ikke stroppeløs, dere kan se knapperaden i den gjennomsiktige toppen her. Elsker den desto mer.

<3 <3 <3

Og de kjører ikke akkurat to paracet og kosedress dagen derpå heller:

Bla og se.

Knytbluskjolen til Victoria, det virker veldig Sara Danius-tanke her, og den nydelige tiaraen fra prinsesse Lilian (som dere vel husker?). Dette er bare så bra løp for dem alle. Du og du. Jeg tror jeg må legge meg nedpå litt.

Kulturtips

Jeg har ikke mye overskudd, men jeg har konsumert, og jeg trenger å fortelle det:

«Ida tar ansvar» av debutant Kjersti Halvorsen er en innmari bra bok. Det er en blindernroman, noe jeg kanskje tenkte at jeg ikke orker mer av, men hun har humor og stort alvor. Anbefales på det sterkeste.

Jeg har lest en haug med andre bøker også, men denne må jeg fortelle om.

Så har jeg vært på teater, veldig mye, jeg har sett Sigd og Charlie og sjokoladefabrikken og nå Sound of Music.

Disclaimer: JEG ELSKER SOUND OF MUSIC.

Så jeg syntes den var strålende, jeg. Flott scene, Solveig kringlebotn som abbedissen ga meg mange tårer, gjentatte ganger, og den gode vrien på nazi-sangkonkurransen ga meg the creeps (og det skal den gjøre.)

Det handler om det gode mot det onde, om glede og sang, om kjærlighet (bryllupet 🥰🥰😍).

Fred ut, folkens.

Dyrtid

Verden skal vite at vi er i ferd med å gå i hundene! Eller, det vil si, jeg har gått i hundene. Og i kattene. Etter å ha skrevet en sakprosabok om hunder og katter, en lettbent en, sådan, så ser jeg hunder og katter overalt. Og jeg ser dem i litteraturen, ikke minst. Så mange hunder og katter, og menneskene deres, dukker opp, at man kunne nesten gjort det til et prosjekt å samle dem. Samle dem og finne ut hva de gjør, i litteraturen, altså, hvilke funksjoner de har! Det er da kjempeinteressant?

Gratis tips til masteroppgave der, altså, til deg som er av den mastertypen.

For å gi deg et lite dytt i riktig retning, et ørlite puff som kan få deg i gang, så skal jeg gi deg et utdrag fra den relativt nye romanen til Hanna Stoltenberg som heter «Nada». Her begynner vi midt i en historie som er et tilbakeblikk for hovedpersonen Karin. Vi befinner oss utenfor et motell et sted i Tyskland, en sommerferie da Karin var på bilferie med Erik, samboeren, og den lille datteren deres Helene. I denne scenen snakker Karin med den middelaldrende kvinnen Nicola som er fra Brighton, og er på ferie med mannen Hugh. De har vært gift i hundre år, og har voksne barn og barnebarn som de har lite kontakt med. Her sitter Nicola og Karin utenfor motellet og jabber.

«En fet og gyllen labrador som tilhørte eierne av motellet, lå utmattet i skyggen av huset. Nicola satte en isboks med vann ned på grusen, men det var så vidt hunden orket å løfte hodet. Hun dyppet hånden i vannet og strøk den over pelsen. «Jeg er egentlig et kattemenneske,» sa hun over skulderen. «Vi har to stykker hjemme, men de klarer seg utmerket på egen hånd mens vi er borte. Selvstendige dyr, i motsetning til den hjelpeløse pelsen her.» Hun reiste seg og kom bort til Karin, firte seg langsomt ned i fluktstolen ved siden av henne. «Ungene våre var gale etter hunder da de var små, men jeg sa plent nei til å ha hund, så de gikk tur med naboens puddel i stedet. Helt til de ble lei, og det ble de, alle som en.»

Det står litt mer om hunden etterpå også, men hunden, og pratet om dyr, har en funksjon. Hvilken? Grei ut og brett helt tilbake.

PS: Til alle dere som elsker å nerde med språk vil jeg anbefale klisjeer.no som er «con amore» -prosjektet til språkentusiast Hans Andreas Tvedt. Der kan du lese masse mer om uttrykket «å gå i hundene»!

Best in show

Halloween kom og gikk, og gresskaret ligger fortsatt på kjøkkenbenken, uskadet.

Vi fikk ikke tid til å lage lykt i år heller! Kudos til dere som gjorde det! Dere er jammen flinke! Dere er jammen sykt flinke og inspirerende og kule folk, som svinger kniven og imponerer alle sammen med de flotte utskjært gresskarene deres!

Samma det. Det er en kategori til som man må prestere i på Halloween. Utkledningen. Selve mesternes mester-konkurransen innen familieskills. Det er her man skiller barna fra de voksne. Barna har det jo superlett, de trenger bare være små og søte. Det er vi voksne som må briljere her, som må legge oss i selen, svinge penselen, vise at vi er på G med de beste pop-kulturelle referansene.

Selv er jeg så heldig at jeg har barn som lager sine egne kostymer, og som heller ikke er fremmed for å komme med tips til sin gamle mor.

Vær ulv, sa dattera! Ulv som har kledd seg ut som en bestemor! Vel, jeg er jo snart bestemor, så gammal som jeg har blitt sa jeg, og så lo vi. Derfor gikk jeg bare for en helt straight up ulv, og tenkte i mitt stille sinn at hvis Nationaltheatret skal caste noen statister til å bare stå i bakgrunnen og se ut som en kul ulv på vinterens fremsyning av den eventyrlige rockemusikalen «Ulven og geita», så kanskje dette er min mulighet!

Her er bildet av meg:

Jeg vet, bildet står feil vei. La oss bare si at det er mac-ens egen trick or treat! Det ble trick, for å si det sånn.


Jeg synes jeg ble ganske fin, og klarte å skremme en mamma i klassen ved å bare si «hei» med helt vanlig stemme/volum. Det var gøy.

Jeg følte meg på en måte som en slags vinner, av en uoffisiell konkurranse som het «gamlemor gjør det igjen». Men den følelsen vedvarte dessverre ikke. For da jeg hadde kommet vel hjem igjen, og tatt på meg lesebrillene for å scrolle gjennom sosiale kanaler, så oppdaget jeg HKHMH og MHKHKMK, altså Mette Marit og Håkon, som rett og slett overleverte på årets Halloween. Hvis det var en konkurranse, så var det de som vant, for å si det sånn!

Stjålet fra VGs artikkel om KRPR. Se så fine!

Gratulerer til kronprinsparet! <3 Gwyneth selv skrev at hun ikke kunne tro hvor episk dette var. Vi er enige, Gwyn! 30 000 likerklikkere tar ikke feil.

Og som vanlig glir denne bloggposten over i en filmanbefaling. Tenk at denne filmen er fra 2001. Er det mulig? Da er det på tide å se den ommat.

Våre gode venner, fuglene

Etter at min bloggpartner Kristin Storrusten ble rushet til legevakten i en ambulanse, fulgt av politikortesje (antar jeg, hun er uerstattelig for mange av oss!) grunnet fugleangrep fra oven, har jeg ikke klart å slutte tenke på våre egentlig gode venner, fuglene. Hvem er de, hva tenker de på og hva symboliserer de for oss mennesker?

Er de en type flygende sunnhetspoliti? Som dere sikkert legger merke til så fisker Tippi Hedren ut en sigarett i denne klassiske skolegårdsscenen. Jo mer hun puffer på siggen, jo flere kråker samler seg på klatrestativet. Er fuglene…samvittigheten? Den dårlige, altså? Er fuglene…nikotin? Angst?

Og min kjære bloggpartner, Kristin? Hun knasket ikke akkurat på en gulrot da angrepet kom. Hun spiste burger. Igjen må man spørre seg. Fordømmer fuglene matvalget? Er de agenter for en vegetarisk framtid? Det er jo helt ulogisk, seriøst, måkene tar seg jo selv gjerne en liten fugleunge i ny og ne!

Jeg føler ikke vi kommer så mye lenger her. Mem henviser til mesternes mester, den smågale Alfred Hitchcock og hans offisielle trailer for «The Birds». Der fikk du et filmtips for helgen i samme slengen, forresten!

En rar dag

I dag har det skjedd mye uventet, ting jeg ikke så for meg da dagen begynte. Plan da dagen begynte:

  • Hjelpe gamlejobben med et oppdrag
  • Jobbe
  • Komme tidlig hjem
  • Arbeide på kvelden med felles hjemmekontor

Mye av dette HAR skjedd, men i tillegg har jeg

  • fått vite at min forlagsredaktør er blitt sjef
  • kjøpt blomsterbukett og overrakt til nevnte sjef
  • ikke bidratt i quizen i nevneverdig grad
  • kjøpt vintervotter
  • kjøpt en skikkelig dårlig refleks til 109 kroner (den er rosa med ledlys)
  • funnet en ytterjakke som kledte meg!
  • bedt den bli holdt av i en annen filial
  • funnet regnponsjo jeg skal bruke når jeg sykler (jeg vil se ut som en neonfarget Hufsa, men det får så være, jeg vil overleve og være tørr)
  • funnet en liten butikk jeg ikke har sett før, hvor jeg kjøpte en kjole på salg, og LO AND BEHOLD:
  • prøvd en buksedress som faktisk passet!

Dette er så stort, dere MÅ skjønne det, dere som ikke er 1.85, det er helt utrolig. Jeg blir forvandlet til en reke i buksedresser. Jeg følte meg som Åse Kleveland! Ville kjøpt den også, hvis den ikke var totalt uten elastisitet, så det å komme inn og ut av den krevde at jeg vred armen min ut av ledd.

  • kjøpt ytterjakke som kledte meg!
  • brukt Oslo S som kontor
  • kjøpt en burger før jeg skulle hjem
  • blitt angrepet av måker da jeg gikk ut med maten
  • blitt bitt av måke og klort i ansiktet
  • ringt legevakten
  • funnet ut at jeg måtte på legevakten
  • ventet lenge (mens jeg leste Bjørg Vik, så tross alt)
  • fått stivkrampesprøyte
  • fått renset sår og satt på plaster av sykepleier
  • tatt bussen hjem
  • spist mat INNE
  • arbeidet i felles hjemmekontor

Kulturoppsummering

Høyst ærede kruseduller,

det har vært stille fra denne kanten, det har en naturlig (eller hva man nå definerer som naturlig, forfatterlivet er egentlig langtfra naturlig) årsak, som hvis alt går som det skal, dere får glede av om ett–tre år.

Jeg har uansett konsumert kultur, og for at det ikke skal være bortkastet (haha) forteller jeg om det her:

Jeg har lest Inger Merete Hobbelstads «Årene med Elizabeth», siden altså … bortsett fra at den er 592 sider lang og jeg egentlig er motstander av så lange bøker, så er det altså så langt oppe i Mynte Krusedulls gate at det er vanskelig å se for seg noe lengre opp. Dette må være hus nummer 1 i Mynte Krusedulls gate, rett og slett. Hobbelstad er et stort forbilde, hennes moteblogging var helt prima, og at denne bloggeren liker kongehuset, vel, det burde ikke være noe sjokk.

Jeg har også sett «A star is born», fordi jeg elsker musikaler, den var tilgjengelig på Netflix og jeg ville se noe koselig, som jeg hadde det for meg at denne var, men så SPOILER ALERT denne filmen handler jo om de forferdeligste ting, det tok meg et par dager å komme i vater igjen.

Jeg har hørt på Frida Ånneviks album igjen og igjen, det er helt vidunderlig nydelig.

Så prøvde jeg å lese Kristina Leganger Iversens «Bli mor no?» og Ida Hegazi Høyers «ene: barnet», og så var det kanskje litt mye å lese om barn mens barn er overalt, disse må leses en ukedag, ikke i helgen.

Jeg har hørt «Eleanor Oliphant is completely fine», enda en av disse tingene jeg trodde skulle være feel good men SPOILER ALERT det er stort alvor her også, så derfor skulle vi prøve å se «High Maintenance» som skulle være lettbent med SPOILER ALERT det er en haug narkomane der og det ble litt for mye.

Så da begynte jeg å lese Maja Lundes «Przewalskis hest», og selv om den er 549 sider lang (sukk), liker jeg den også.

Pene kjoler, flotte smykker, en sliten blogger som fortapes i bling

Hallo folk. Jeg har akkurat gjennomført ironietappen «Søke om kunstnerstipend for neste år mens fiffen er i Frankfurt», så jeg er utslitt og lykkelig og det er mange ting på en gang.

Men jeg måtte springe til tastaturet, for William og Kate er i Pakistan, og jeg beklager mangelen på gode innsiktsfulle kommentarer, men:

Embed from Getty Images

Hfnhpj! Blllmpr!

Embed from Getty Images

Når du har hatt en bra dag på fotografjobben din. Kreds.

Embed from Getty Images

Altså! Den kjolen! Og ikke minst tradisjonell drakt på arveprinsen! Her er vi bra i stil!

De er på statsbesøk i Pakistan, altså, hvis jeg glemte å nevne det, og i nabolandet er Willem-Alexander og Máxima (Nederlands kongepar) og det ser sånn ut

Embed from Getty Images

Men så ser det også sånn ut

Embed from Getty Images

Den kjolen! Det burde være Mynte Krusedulls offisielle uniform. Det lille anstrøket av sari, uten at hun konkurrerer med den nydelige ved siden av seg (presidentkonen Savita Kovind)

Embed from Getty Images

Embed from Getty Images

Embed from Getty Images

Embed from Getty Images

Hva da du har sett nok bilder nå av den kjolen og det kledelige skjegget? HVA DA NOK BILDER

Embed from Getty Images

JEG SKJØNNER IKKE HVA DU MENER START DIN EGEN BLOGG UTEN TUSEN BILDER AV DENNE KJOLEN

Embed from Getty Images

MITT HJERTE FRYDES AV BLING. En improvisert salme for ekle rojalister som ignorer alt slaveriet og føydalsamfunnet som ligger bak dette bildet
Mitt hjerte frydes av bling
smykke, øredobb eller ring
se glitteret når de sving’
Hør deres ding og pling
der de står et ansikt omkring
Jeg kan se på de fine ting
Mitt hjerte frydes av bling.